"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Kapittel 5<br />
Spr˚aklige og so<strong>si</strong>ale variabler<br />
5.1 Markerthet (salience)<br />
Flere av de teoretiske forklaringsmodellene tar utgangspunkt i at spr˚aklig<br />
varias<strong>jo</strong>n blant annet oppst˚ar fordi “some linguistic variables are subject to<br />
both social class and stylistic variation” (Trudgill 1986:10). Disse variablene<br />
kalles markører, eller <strong>kan</strong> <strong>si</strong>es ˚a være varianter som av en eller annen grunn<br />
oppfattes som markerte eller spe<strong>si</strong>elle for visse spr˚akbrukere. Dersom en slik<br />
markerthet har “an especially high level of awareness associated with them”<br />
(loc.cit), snakker man om stereotyper.<br />
Trudgill (op.cit) nevner fire ulike kriterier for at enkelte spr˚akvariabler<br />
skal være mer markerte enn andre:<br />
1. Spr˚aktrekket skal være klart stigmatisert i et gitt spr˚aksamfunn.<br />
2. Spr˚aktrekkene skal være i en endringsprosess.<br />
3. Spr˚akbrukere skal være klar over at variantene av variabelen er fonetisk<br />
ulike.<br />
4. Variablene skal være med p˚a ˚a opprettholde fonologiske kontraster.<br />
Ut fra disse kriteriene hevder Trudgill at markerthet oppst˚ar. Minst én<br />
av faktorene m˚a være representert for at et spr˚aktrekk skal bli oppfattet som<br />
57
Change language