"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
6.4: Realisering av diftongen /ei/<br />
om den intraindividuelle varias<strong>jo</strong>nen enn de den absolutte frekvensen gjør.<br />
I bunnen for analysen av diftongen /ei/ i forhold til mobilitet ligger hypo-<br />
tesen om at økt mobilitet <strong>kan</strong> medføre økt dialektal p˚avirkning. Økt dialektal<br />
p˚avirkning <strong>kan</strong> i neste omgang føre til utjevning av lokale spr˚aktrekk. Dette<br />
vil i denne variabelen kunne føre til at det mest stigmatiserte spr˚aktrekket<br />
(spe<strong>si</strong>elt for spr˚akbrukere som <strong>ikke</strong> bruker denne varianten), her [æi], trolig<br />
vil vike for varianten [ei], som er mer vanlig i andre nordnorske dialekter. 19<br />
Dersom man tar høyde for at en dialektal p˚avirkning ogs˚a <strong>kan</strong> g˚a i retning<br />
av “standard østnorsk” vil imidlertid utviklinga kunne g˚a i motsatt retning,<br />
ettersom den mest vanlige formen her er [æi]. Ei slik forklaring m˚a trolig først<br />
og fremst sees i forhold til massemedia (tv og radio) og den store informa-<br />
s<strong>jo</strong>nsstrømmen befolkningen utsettes for. Ettersom informantene i denne un-<br />
dersøkelsen først og fremst beveger seg rundt om i Nord-Norge (dette gjelder<br />
<strong>ikke</strong> Marianne som for tida bor i Trondheim) vil en østnorsk dialektvarietet<br />
i størst grad p˚avirke gjennom media 20 , i neste omgang gjennom mennesker<br />
med en østnorsk bakgrunn i informantenes so<strong>si</strong>ale nettverk.<br />
Helgander (1996:13 f) viser hvordan flyttere som inng˚ar i nye so<strong>si</strong>ale om-<br />
givelser legger vekk lokale trekk til fordel for rikssvensk. I et slikt perspektiv<br />
vil trolig en bevegelse vekk fra lokale særtrekk ved dialekten i Lyngen <strong>ikke</strong> g˚a<br />
i retning av skriftspr˚aksformen [ei], men heller i retning av ulike spr˚aktrekk<br />
og dialektale varietetermed prestisje. Flere av informantene hevder at dialek-<br />
ten i <strong>Tromsø</strong> har stor p˚avirkningskraft p˚a spr˚akbrukere i Lyngen. I s˚a m˚ate<br />
vil den dialektale utviklingen av denne spr˚aklige variabelen kunne komme til<br />
19 Trolig gjelder <strong>ikke</strong> dette for dialektene i Nord-Troms, som i likhet med Lyngen har<br />
begge varianter. Pedersen (1988) p˚aviser begge varianter b˚ade i Skibotn og Kvænangen.<br />
Ut fra dette <strong>kan</strong> man anta at dette er et spr˚aktrekk med utbredelse i hele omr˚adet.<br />
20 N˚ar det gjelder massemedias (og da særlig østnorsk) p˚avirkningspoten<strong>si</strong>ale <strong>si</strong>er<br />
Mæhlum (1992:83) at det “skulle [...] være noks˚a ˚apenbart at disse prin<strong>si</strong>pielle retnings-<br />
linjene for spr˚akbruk i den offi<strong>si</strong>elle, statlige medieinstansen bekrefter, og langt p˚a vei for-<br />
sterker, denne bestemte varietetens stilling som et overregionalt, autorativt statusspr˚ak”.<br />
Uten ˚a g˚a nærmere innp˚a debatten om mediespr˚akets betydning for spr˚aklige endrings-<br />
me<strong>kan</strong>ismer vil en likevel vanskelig kunne utelukke ei slik forklaring i studier av spr˚aklig<br />
varias<strong>jo</strong>n.<br />
99
Change language