"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

Kapittel 6: Analyse av fire spr˚aklige variabler i lys av sosiolingvistisk teori lektale trekkene. For disse informantene kan dette betegnes som markør 18 for dialekten i Lyngen, med varianten [æi] som den mest lokale eller tradisjonelle formen. Et annet eksempel p˚a hvordan uttalen [æi] oppfattes, er Marianne som sier “typisk e jo førr eksæmpel at gamlinga sir hæim og tæip”. Dette skiller seg imidlertid fra det Christiansen (1960) rapporterer fra Lyngen. Som nevnt i punkt 5.2.3 har hun ikke registrert variasjon i uttalen av denne diftongen, men kun formen [ei]. Kun Pedersen (1988:122) nevner variasjonen i bruk av diftongen spesielt. Ellers finnes to m˚alføreprøver (Jahr og Skare (1996:58) og Pedersen (2000:23)) som viser at deres eldre informanter bruker variantene [ei] og [æi] om hverandre n˚ar de snakker. Det er likevel problematisk ˚a snakke om at [æi] er en mer tradisjonell form enn [ei] siden tidligere studier av nordtromsm˚al viser at begge disse formene er representerte i dialektene i omr˚adet (Jahr og Skare 1996 og Pedersen 1988, 2000). Siden Pedersens (2000a) informant er født allerede i 1894, tyder dette p˚a at variasjonen mel- lom [ei] og [æi] har funnes i omr˚adet i lang tid. Dette gjør det komplisert ˚a snakke om tradisjonalitet n˚ar det gjelder dette spr˚aktrekket. P˚a den ene sida har man rapporter fra faglitteraturen som viser at begge varianter har vært representerte i talem˚alet i lang tid, p˚a den andre siden informantenes egen oppfatning av hva som er mest typisk for deres hjemlige dialekt. 6.4.1 Oppsummering av tabellene Tabell 6.10 viser b˚ade absolutt frekvens og relativ frekvens av de to diftong- variantene slik de er registrerte for alle informanter. Av de absolutte frekven- sene ser vi at enkelte av informantene har f˚a spr˚aklige belegg for variabelen. Dette gjelder blant annet Stine og Marius, som kun brukte diftongen /ei/ henholdsvis ˚atte og tolv ganger i løpet av intervjuet. Siden de er entydige i sin bruk av variabelen, er det likevel sannsynlig at tallene er representative for spr˚akbruken deres. Diftongen /ei/ foran /d/ var det kun mulig ˚a registrere i stedsnavnene bruker betegnelsen brei i motsetning til fin n˚ar det gjelder spr˚akbruk. 18 Se punkt 5.1 om markerthet/salience. 96
6.4: Realisering av diftongen /ei/ /po eide/ og /ly¡ seide/. Ettersom uttalen av stedsnavn ofte utsettes for p˚atrykk fra skriftsspr˚aksnormen, har jeg valgt ˚a ikke ta disse resultatene med i tabellene. I vedlegg A finnes de opprinnelige tabellene som ble utarbeidet etter in- tervjuene. Her er det dokumentert i hvilke ord variantene ble registrert. Under de følgende punktene vil jeg ut ifra de ulike teoretiske forklarings- modellene forsøke ˚a belyse hvorfor informantene varierer slik de gjør. [ei] [æi] Sum AF RF AF RF AF Stein 19 52,8 17 47,2 36 Signe 17 94,4 1 5,6 18 Stian 15 44,1 19 55,9 34 Silje 0 0 34 100 34 Stine 0 0 8 100 8 Martin 1 3,6 27 96,4 28 Maria 8 22,2 28 77,8 36 Marianne 4 6,9 54 93,1 58 Marius 0 0 12 100 12 Mia 24 100 0 0 24 Gjennomsnitt 8,8 32,4 20,0 67,6 20,8 Tabell 6.10: Absolutt og relativ frekvens av diftongen /ei/ 6.4.2 Mobilitet som forklaring Tabell 6.12 viser hvordan spr˚akvariasjonen fordeler seg i forhold til gruppe- ne av mobile og stabile informanter. Det er den stabile gruppa som i størst grad benytter seg av varianten [ei], mens det er motsatt for varianten [æi]. Det er imidlertid ikke store forskjeller, og for ˚a kunne analysere variasjonen er det nødvendig ogs˚a ˚a se dette i forhold til informantenes intraindividuel- 97
Page 1:
"Man kan jo ikke si chill'an bæste
Page 5 and 6:
Innhold 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn
Page 7 and 8:
INNHOLD 5.2 Spr˚aklige variabler .
Page 9 and 10:
Tabeller 6.1 Eksempel p˚a absolutt
Page 11 and 12:
TABELLER C.5 / / etter /a/ . . . .
Page 13:
Figurer 1.1 Utsnitt av kart over Tr
Page 16 and 17:
Kapittel 1: Innledning variabler so
Page 18 and 19:
Kapittel 1: Innledning Figur 1.1: U
Page 20 and 21:
Kapittel 1: Innledning ningen som i
Page 22 and 23:
Kapittel 2: Om utforskning av talem
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Kapittel 3: Teori kjenne alle de ti
Page 38 and 39:
Kapittel 3: Teori p˚a den andre”
Page 40 and 41:
Kapittel 3: Teori unge snakker p˚a
Page 42 and 43:
Kapittel 3: Teori arte seg som ei o
Page 44 and 45:
Kapittel 3: Teori tette b˚and menn
Page 46 and 47:
Kapittel 3: Teori enkelt intervju m
Page 48 and 49:
Kapittel 3: Teori p˚a ˚a oppfatte
Page 50 and 51:
Kapittel 3: Teori et sentralt aspek
Page 52 and 53:
Kapittel 3: Teori Som tidligere p˚
Page 54 and 55:
Kapittel 4: Metode undersøkelse. I
Page 56 and 57:
Kapittel 4: Metode forsking enn Tro
Page 58 and 59:
Kapittel 4: Metode problemstillinge
Page 60 and 61: Kapittel 4: Metode man legger vekt
Page 62 and 63: Kapittel 4: Metode sentativitet enn
Page 64 and 65: Kapittel 4: Metode skulle foreg˚a,
Page 66 and 67: Kapittel 4: Metode unge og eldre i
Page 68 and 69: Kapittel 4: Metode 4.9 Fra tale til
Page 70 and 71: Kapittel 4: Metode 56
Page 72 and 73: Kapittel 5: Spr˚aklige og sosiale
Page 86 and 87: Kapittel 6: Analyse av fire spr˚ak
Page 154 and 155: Kapittel 7: Oppsummering som b˚ade
Page 156 and 157: Kapittel 7: Oppsummering entall var
Page 158 and 159: Kapittel 7: Oppsummering den spr˚a
Page 160 and 161:
Kapittel 7: Oppsummering til at de
Page 162 and 163:
Kapittel 7: Oppsummering 148
Page 164 and 165:
Litteraturliste Bull, Tove. 1994b.
Page 166 and 167:
Litteraturliste spr˚ak og spr˚akl
Page 168 and 169:
Litteraturliste Mæhlum, Brit. 1991
Page 170 and 171:
Litteraturliste Romaine, Suzanne. 1
Page 172 and 173:
Litteraturliste 158
Page 174 and 175:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 176 and 177:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 178 and 179:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ 164
Page 180 and 181:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 182 and 183:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 184 and 185:
Vedlegg C: Palataler e er e te e dr
Page 186 and 187:
Vedlegg C: Palataler /i¡ vi¡ i¡
Page 188 and 189:
Vedlegg C: Palataler ka ma (mann)
Page 190 and 191:
Vedlegg C: Palataler vi¢ gli¢ a S
show all

"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?