"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

Kapittel 4: Metode undersøkelse. I dette kapitlet vil jeg redegjøre for de to metodiske tilnær- mingene som vil f˚a betydning for analysen av fire ulike spr˚akvariablene jeg skal undersøke i dialekten i Lyngen. Videre vil jeg ogs˚a gjøre rede for valg av informanter ut fra ulike kriterier. 4.1 Kvantitativ metode Tradisjonell kvantitativ forskning har sett p˚a spr˚aket i større grupper der de sosiale variablene kjønn, alder, sosioøkonomisk klasse og bosted spiller viktige roller som inndelingsenheter. Jensen (1999:26) hevder at “teorien bak det kvantitative paradigmet er en overordnet samfunnsteori som tilsier at sosiale karakteristika som disse 1 er vesentlig for forskjeller i adferd, noe som ogs˚a blir realisert gjennom spr˚akbruk”. Trost (1993:7) sier at n˚agot förenklat skulle man kunna säga att om man använder sig av siffror s˚a rör det sig om kvantitet. Det behöver inte bara vara siffror i mera begränsad mening utan ocks˚a i överförd mening. S˚alunda om jag använder ord s˚asom längre, fler eller mer s˚a är jag inne p˚a ett kvantitativt tänkande. I sosiolingvistikken regnes Labovs (1966) undersøkelser av spr˚akbruk p˚a amerikanske kjøpesentre som en av de første store studiene som brukte kvantitative metoder b˚ade i valg av informanter og behandling av data. I denne type kvantitative undersøkelser er, svært forenklet sagt, den systematiske behandlinga av tall det viktigste hjelpemiddelet. Fraværet av fokus p˚a enkeltindividet er sentralt. Selv om enkeltindividet ikke vies like stor interesse i kvantitative undersøkelser som innafor kvalitative, har slike undersøkelser vært betydningsfulle, og Labov anses som “en banebryter innenfor dette paradigmet” (Jensen 1999:26). Gjennom ˚a utvikle den sosiolingvistiske vari- abel knytta han sammen sosiale makrostørrelser med spr˚aklig variasjon, og 1 Med disse menes her de sosiale variablene kjønn, alder, bosted og klasse. 40
4.2: Kvalitativ metode oppn˚adde med dette “aksept for viktigheten av ˚a analysere variasjon og hete- rogenitet kvantitativt” (loc.cit). Dette representerte et skille fra den tradisjo- nelle dialektologien som ønsket ˚a undersøke spr˚ak som en homogen størrelse. Jensen (op.cit) p˚apeker at dersom den lingvistiske variabelen er utgangs- punktet for kvantifisering, er det sentralt˚a kunne løsrive kvantifiseringa og re- sultatene fra intralingvistiske omgivelser. Det er derfor nødvendig med syste- matisering av informanter og variabler for ˚a kunne operasjonalisere kvantitative data til egnede analyseenheter. Denne inndelinga gjøres p˚a bakgrunn av sosiale variabler som alder, kjønn og bosted, og skal sikre at spr˚akvariasjonen sees i forhold til sosiale forhold. ˚A analysere spr˚aket kun i forhold til intralingvistiske faktorer vil være “mer eller mindre misvisende og tilsløre sammenhengen mellom ekstralingvistiske forhold og spr˚aklig variasjon” (op.cit:27). Inndeling av informantene i passende sosiale kategorier er derfor avgjørende for resultatet. 4.2 Kvalitativ metode I tillegg til den kvantitative tilnærminga til materialet vil jeg i denne undersøkelsen bruke kvalitativ metode. “Kvalitative metoder settes jo gjerne opp i kontrast til kvantitative metoder, og en sier at opptelling spiller en helt underordnet rolle ved bruken av kvalitative metoder” (Repstad (1993:10). Han skriver videre at “selve ordet kvalitativ viser til kvalitetene, det vil si egenskapene eller karaktertrekkene ved fenomenene”. Innafor denne metoden er ikke opptelling et like sentralt grep om materialet. I større grad har forskeren her et individfokus der intervjuet er en viktig tilnærmingsm˚ate til spr˚akbruken. Repstad (1993:10) sier at ˚a “kvantifisere er s˚a sentralt i menneskelig tankevirksomhet at en vanskelig kommer unna det lenge av gangen”, og videre at “n˚ar vi snakker om at hensynet til opptelling er underordnet, mener vi at den systematiske bruk av tall som hjelpemiddel for analysen er fraværende i kvalitative metoder”. Repstad har en langt mer presis definisjon av kvantitativ 41
Page 1:
"Man kan jo ikke si chill'an bæste
Page 5 and 6: Innhold 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn
Page 7 and 8: INNHOLD 5.2 Spr˚aklige variabler .
Page 9 and 10: Tabeller 6.1 Eksempel p˚a absolutt
Page 11 and 12: TABELLER C.5 / / etter /a/ . . . .
Page 13: Figurer 1.1 Utsnitt av kart over Tr
Page 16 and 17: Kapittel 1: Innledning variabler so
Page 18 and 19: Kapittel 1: Innledning Figur 1.1: U
Page 20 and 21: Kapittel 1: Innledning ningen som i
Page 22 and 23: Kapittel 2: Om utforskning av talem
Page 36 and 37: Kapittel 3: Teori kjenne alle de ti
Page 38 and 39: Kapittel 3: Teori p˚a den andre”
Page 40 and 41: Kapittel 3: Teori unge snakker p˚a
Page 42 and 43: Kapittel 3: Teori arte seg som ei o
Page 44 and 45: Kapittel 3: Teori tette b˚and menn
Page 46 and 47: Kapittel 3: Teori enkelt intervju m
Page 48 and 49: Kapittel 3: Teori p˚a ˚a oppfatte
Page 50 and 51: Kapittel 3: Teori et sentralt aspek
Page 52 and 53: Kapittel 3: Teori Som tidligere p˚
Page 56 and 57: Kapittel 4: Metode forsking enn Tro
Page 58 and 59: Kapittel 4: Metode problemstillinge
Page 60 and 61: Kapittel 4: Metode man legger vekt
Page 62 and 63: Kapittel 4: Metode sentativitet enn
Page 64 and 65: Kapittel 4: Metode skulle foreg˚a,
Page 66 and 67: Kapittel 4: Metode unge og eldre i
Page 68 and 69: Kapittel 4: Metode 4.9 Fra tale til
Page 70 and 71: Kapittel 4: Metode 56
Page 72 and 73: Kapittel 5: Spr˚aklige og sosiale
Page 86 and 87: Kapittel 6: Analyse av fire spr˚ak
Page 104 and 105:
Kapittel 6: Analyse av fire spr˚ak
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Kapittel 7: Oppsummering som b˚ade
Page 156 and 157:
Kapittel 7: Oppsummering entall var
Page 158 and 159:
Kapittel 7: Oppsummering den spr˚a
Page 160 and 161:
Kapittel 7: Oppsummering til at de
Page 162 and 163:
Kapittel 7: Oppsummering 148
Page 164 and 165:
Litteraturliste Bull, Tove. 1994b.
Page 166 and 167:
Litteraturliste spr˚ak og spr˚akl
Page 168 and 169:
Litteraturliste Mæhlum, Brit. 1991
Page 170 and 171:
Litteraturliste Romaine, Suzanne. 1
Page 172 and 173:
Litteraturliste 158
Page 174 and 175:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 176 and 177:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 178 and 179:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ 164
Page 180 and 181:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 182 and 183:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 184 and 185:
Vedlegg C: Palataler e er e te e dr
Page 186 and 187:
Vedlegg C: Palataler /i¡ vi¡ i¡
Page 188 and 189:
Vedlegg C: Palataler ka ma (mann)
Page 190 and 191:
Vedlegg C: Palataler vi¢ gli¢ a S
show all

"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?