"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 3: Teori
tette b˚and menneskene har til hverandre innad i gruppene. De ulike gruppe-
ne utgjør ulike sosiale nettverk, og derfor ulik grad av solidaritet og sosial
kontroll. Denne kontrollen og solidariteten er med p˚a ˚a avgjøre i hvor stor
grad den enkelte benytter seg av markerte former, og hvilken del av stilre-
gistret han/hun benytter seg av. Mæhlum (1992:117) refererer til denne type
kontroll eller sosial omgang som en lokalitetsbundet sosial samhandling”.
Under Milroys (1980) undersøkelse av spr˚aket til arbeiderklassen i Bel-
fast ble hun introdusert for informantene som venn av en venn. Denne fram-
gangsm˚aten var motivert av Milroys teori om at det i ei gruppe mennesker
finnes ulike former for relasjoner. Enkelte av relasjonene var tettere enn and-
re, og hadde dermed ulik grad av sosial og spr˚aklig kontroll. Viktige termer
i teorien om sosiale nettverks betydning for spr˚akbruken er det hun kaller
sterke og svake b˚and (strong and weak ties) innafor gruppene, og hun me-
ner i den sammenheng ˚a beskrive i hvor stor grad individene i nettverket
er knyttet sammen. De tette nettverkene kjennetegnes av sterke b˚and der
”aktørene er integrert i flere av de samme sosiale sammenhengene, og p˚a den
m˚aten opptrer i funksjon av for eksempel b˚ade klassekamerater, naboer og
venner”(Mæhlum 1992:119). Svake b˚and framtrer om aktørene kun inng˚ar
i én av disse sammenhengene. Den ˚apne strukturen, der b˚andene er svake,
preger i dag i størst grad den urbane, formen for samvær der mennesker kun
møtes p˚a jobb, p˚a trening eller p˚a skolen. Den tette strukturen hører til i det
mer bygdepregede livet der folk ofte er involvert i hverandre p˚a mer enn én
m˚ate.
Denne teorien representerte noe nytt i forhold til de klassiske korrelasjons-
studiene (se for eksempel Labov 1972). Mæhlum (1992:116) sier at Milroys
prosjekt var ˚a flytte fokus over til ei mer sosial tilnærming, eller: framfor ˚a re-
latere individers spr˚akbruk til en hierarkisk sosial struktur best˚aende av ulike
sosiale klasser, flyttes innenfor nettverksteorien perspektivet over b˚ade til et
annet abstraksjonsniv˚a og til en annen og i prinsippet horisontal sosial di-
mensjon”. Sosial klasse som inndelingsenhet ble i denne typen undersøkelser
oppfattet som overflødig, og fokus var i stedet p˚a sosial interaksjon innafor
30