"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

Kapittel 6: Analyse av fire spr˚aklige variabler i lys av sosiolingvistisk teori [e:g] [e:] [æ:g] [æ:] [e] [æ] Tot AF GRF AF GRF AF GRF AF GRF AF GRF AF GRF AF Kvinner 74 14,1 296 56,4 8 1,8 35 7,3 79 16,0 21 4,5 513 Menn 33 12,7 250 78,7 0 0,0 0 0,0 23 8,7 0 0,0 306 Tabell 6.9: Gruppevariasjon i forhold til kjønn for personlig pronomen i første person entall 90
6.3: Personlig pronomen første person entall Dersom man antar at dialekten i Tromsø til en viss grad representerer høyere status eller mer prestisje for enkelte spr˚akbrukere i Lyngen, vil man kunne tolke kvinnene Stine og Mia i et slikt statusperspektiv. De uttrykker begge at de til en viss grad ikke lenger snakker lyngendialekt, og at dette har sammenheng med deres tilknytning til Tromsø. For Maria er det motsatt. Hun ønsker˚a snakke slik man gjør p˚a Lyngseidet, men har likevel en variasjon i spr˚akbruken sin som kan tolkes i retning av Tromsø. Alle disse kvinnene kan tolkes inn i et kjønnsperspektiv der de, som b˚ade Labov (1972) og Bull (1996a) p˚apeker, har lettere for ˚a adoptere spr˚aktrekk med høyere status enn mennene. Dette forutsetter at tromsødialekten, som antydet i i utsagnene deres, har høyere prestisje for disse informantene. Dette utvalget, som bare best˚ar av ti informanter, er for lite til ˚a kunne konkludere med at det finnes spr˚aklig variasjon med bakgrunn i ulikheter mellom kjønnene. Det man likevel kan observere, er at det ser ut til ˚a være en viss variasjon mellom m˚aten en del av kvinnene og mennene snakker p˚a. Dette kan blant annet ha bakgrunn i hvordan kvinner markerer spr˚ak og status, eller det de oppfatter som prestisjeformer. Dette er mest tydelig i forhold til Stine og Mia, som begge er opptatt av at de bruker former som ikke er typiske for dialekten p˚a Lyngseidet. Kanskje har det seg slik at de understreker denne distansen gjennom spr˚aket i intervjuet ved ˚a bruke former som ikke er lokale, men i samsvar med deres egne rapporter om spr˚akbruk. Labov (1972) har vist hvordan mennene i et fiskermiljø p˚a Marthas Vineyard tok i bruk gamle dialektale trekk i opposisjon til nyinnflyttede og feriegjester. Disse mennene tok i bruk gamle dialekttrekk som markører for sin identitet i solidaritet med hjemstedet. Som bevarere av dialektale trekk kan disse sammenliknes med de mannlige informantene p˚a Lyngseidet. Det er mennene som varierer minst i forhold til de lokale formene av personlig pronomen i første person entall, og de kan derfor ogs˚a sees som konserverere av dialektale trekk ved gjelder kun uttalen av postalveolarene. Om andre spr˚aktrekk i informantenes uttale sier hun at “kvinnene bruker [...] konsekvent former i norsken sin som ber med seg eit sterkt sosialt stigma” )op.cit:196). 91
Page 1:
"Man kan jo ikke si chill'an bæste
Page 5 and 6:
Innhold 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn
Page 7 and 8:
INNHOLD 5.2 Spr˚aklige variabler .
Page 9 and 10:
Tabeller 6.1 Eksempel p˚a absolutt
Page 11 and 12:
TABELLER C.5 / / etter /a/ . . . .
Page 13:
Figurer 1.1 Utsnitt av kart over Tr
Page 16 and 17:
Kapittel 1: Innledning variabler so
Page 18 and 19:
Kapittel 1: Innledning Figur 1.1: U
Page 20 and 21:
Kapittel 1: Innledning ningen som i
Page 22 and 23:
Kapittel 2: Om utforskning av talem
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Kapittel 3: Teori kjenne alle de ti
Page 38 and 39:
Kapittel 3: Teori p˚a den andre”
Page 40 and 41:
Kapittel 3: Teori unge snakker p˚a
Page 42 and 43:
Kapittel 3: Teori arte seg som ei o
Page 44 and 45:
Kapittel 3: Teori tette b˚and menn
Page 46 and 47:
Kapittel 3: Teori enkelt intervju m
Page 48 and 49:
Kapittel 3: Teori p˚a ˚a oppfatte
Page 50 and 51:
Kapittel 3: Teori et sentralt aspek
Page 52 and 53:
Kapittel 3: Teori Som tidligere p˚
Page 54 and 55: Kapittel 4: Metode undersøkelse. I
Page 56 and 57: Kapittel 4: Metode forsking enn Tro
Page 58 and 59: Kapittel 4: Metode problemstillinge
Page 60 and 61: Kapittel 4: Metode man legger vekt
Page 62 and 63: Kapittel 4: Metode sentativitet enn
Page 64 and 65: Kapittel 4: Metode skulle foreg˚a,
Page 66 and 67: Kapittel 4: Metode unge og eldre i
Page 68 and 69: Kapittel 4: Metode 4.9 Fra tale til
Page 70 and 71: Kapittel 4: Metode 56
Page 72 and 73: Kapittel 5: Spr˚aklige og sosiale
Page 86 and 87: Kapittel 6: Analyse av fire spr˚ak
Page 154 and 155:
Kapittel 7: Oppsummering som b˚ade
Page 156 and 157:
Kapittel 7: Oppsummering entall var
Page 158 and 159:
Kapittel 7: Oppsummering den spr˚a
Page 160 and 161:
Kapittel 7: Oppsummering til at de
Page 162 and 163:
Kapittel 7: Oppsummering 148
Page 164 and 165:
Litteraturliste Bull, Tove. 1994b.
Page 166 and 167:
Litteraturliste spr˚ak og spr˚akl
Page 168 and 169:
Litteraturliste Mæhlum, Brit. 1991
Page 170 and 171:
Litteraturliste Romaine, Suzanne. 1
Page 172 and 173:
Litteraturliste 158
Page 174 and 175:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 176 and 177:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 178 and 179:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ 164
Page 180 and 181:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 182 and 183:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 184 and 185:
Vedlegg C: Palataler e er e te e dr
Page 186 and 187:
Vedlegg C: Palataler /i¡ vi¡ i¡
Page 188 and 189:
Vedlegg C: Palataler ka ma (mann)
Page 190 and 191:
Vedlegg C: Palataler vi¢ gli¢ a S
show all

"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?