"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
3.2: Varias<strong>jo</strong>n eller spr˚akendring?<br />
˚A undersøke endringer i virkelig tid medfører at forskeren m˚a ha svært god<br />
tid. En slik undersøkelse forutsetter muligheten for ˚a undersøke ei tilsvarende<br />
gruppe4 mennesker over lang tid, gjerne med intervaller p˚a flere ti˚ar. Dette<br />
er en tidkrevende prosess og vanskelig ˚a f˚a til i blant annet Lyngen, der lite<br />
tidligere har vært g<strong>jo</strong>rt n˚ar det gjelder beskrivelser av talem˚al. I realiteten<br />
medfører ei slik tilnærming at det mange steder i lang tid framover være<br />
vanskelig ˚a gjennomføre undersøkelser i virkelig tid p˚a grunn av mangel p˚a<br />
tidligere forskning.<br />
˚A gjøre undersøkelser i tilsynelatende tid, <strong>si</strong>er Jensen (1999:37), bygger<br />
p˚a idéen om at forskjell i spr˚akbruken mellom eldre og yngre mennesker<br />
indikerer en spr˚akendringsprosess”, og at en forutsetter her at spr˚akbruken i<br />
voksen alder <strong>ikke</strong> forandres nevneverdig”. Forskeren forsøker ˚a lage et miljø<br />
der tida tilsynelatende g˚ar, men i virkeligheten representeres av informanter<br />
av ulik alder som alle skal være ambassadører for m˚aten de snakket, p˚a<br />
et visst tidspunkt av livet. Men, <strong>si</strong>er Labov (1972:6), ”inferences are best<br />
justified by data from earlier points in real time”.<br />
3.2.4 Ungdom som spr˚akinnovatører<br />
M˚aten unge snakker p˚a, skiller seg ofte ut fra m˚aten voksne snakker p˚a. Ungdom<br />
er ei gruppe mennesker i ferd med ˚a bli voksne. Perioden kjennetegnes<br />
av en søken etter egen identitet og eget spr˚ak. Underveis i denne utviklinga<br />
blir foreldrenes eller de voksnes rolle mindre viktig, og vennenes rolle mer<br />
sentral. ”[I]følge tradis<strong>jo</strong>nell so<strong>si</strong>aliseringsteori skulle en dermed kunne vente<br />
at foreldrenes p˚avirkningspoten<strong>si</strong>ale vil være synkende”(Mæhlum 1992:328).<br />
Kot<strong>si</strong>nas (1998:18) <strong>si</strong>er at n˚ar ungdom søker etter ˚a skape <strong>si</strong>ne egne kulturer,<br />
ogs˚a spr˚aklige, finns där hela tiden ett starkt inslag av lek, ett utprovande<br />
av olika roller och identiteter”. I leken med symboler og spr˚ak oppst˚ar m˚aten<br />
4 Ettersom det <strong>kan</strong> være vanskelig ˚a f˚a tak i nøyaktig samme informanter p˚a to ulike<br />
tidspunkt av livet, medfører dette at man plukker ut ei gruppe som er s˚a lik den første som<br />
mulig, ut fra de samme so<strong>si</strong>okulturelle faktorene som den opprinnelige informantgruppa<br />
ble plukket ut fra.<br />
25