"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Kapittel 3: Teori<br />
unge snakker p˚a. Disse so<strong>si</strong>olektene 5 er ulike for ulike grupperinger og miljø,<br />
men de er ofte annerledes enn foreldregeneras<strong>jo</strong>nens.<br />
I denne leken med spr˚aket og jakten p˚a identitet oppst˚ar mange inno-<br />
vas<strong>jo</strong>ner som har poten<strong>si</strong>ale til ˚a spre seg til andre generas<strong>jo</strong>ner og lag av<br />
befolkningen. Ungdom som gruppe er langt mer mobil enn foreldregeneras<strong>jo</strong>-<br />
nen, og kjennetegnes blant annet av so<strong>si</strong>ale nettverk i stadig endring. Dette<br />
medfører at nye trekk ved spr˚aket fort <strong>kan</strong> spre seg. Om de blir adoptert,<br />
avhenger blant annet av status og so<strong>si</strong>alt p˚atrykk.<br />
3.2.5 Holdninger til endring og varias<strong>jo</strong>n<br />
At spr˚aket endrer seg eller varierer mellom ulike grupper spr˚akbrukere, er<br />
noe de fleste <strong>kan</strong> merke om de hører ulike generas<strong>jo</strong>ner snakke sammen eller<br />
lytter til samtaler tatt opp p˚a b˚and fra tidligere tider. Aitchison (1991:4)<br />
<strong>si</strong>er imidlertid at large numbers of intelligent people condemn and resent<br />
language change, regarding alterations as due to unnecessary sloppiness, la-<br />
ziness or ignorance”. Synet p˚a varias<strong>jo</strong>n som noe negativt eller ødeleggende<br />
for spr˚aket <strong>kan</strong> man ogs˚a kjenne igjen i debatten som har foreg˚att i norske<br />
medier om stadig flere ungdomsgruppers manglende distinks<strong>jo</strong>n mellom ly-<br />
dene /¥ / og /¦ /. Her har mange stilt seg uforst˚aende til denne utviklinga og<br />
hevdet et syn helt i tr˚ad med det Aitchison beskriver (loc.cit). En slik konflikt<br />
omkring endringer i spr˚aket <strong>kan</strong> forklares p˚a flere m˚ater. Ei forklaring <strong>kan</strong><br />
være at endringer representerer ungdomsgruppenes nye spr˚aknormer. Dette<br />
vil medføre at det til enhver tid finnes flere ulike spr˚aklige normer <strong>si</strong>de om<br />
<strong>si</strong>de i et spr˚aksamfunn. Noen av disse adopteres imidlertid <strong>ikke</strong> samtidig av<br />
alle spr˚akbrukerne i samfunnet, og oppfattes dermed som nye eller fremmede<br />
for de spr˚akbrukerne som <strong>ikke</strong> har tatt dem i bruk enn˚a. Andersen (1989:13)<br />
<strong>si</strong>er at en spr˚aklig utvikling foreg˚ar slik:<br />
an innovation arises, the new entity (of usage or grammar) cooccurs or<br />
5 Sandøy (1996:22) <strong>si</strong>er at n˚ar “[de] dialektale forskjellane samsvarer med forskjellar i<br />
so<strong>si</strong>ale grupperingar (f.eks. alder, kjønn, yrke, so<strong>si</strong>al status) eller er avhengige av ulike<br />
bruks<strong>si</strong>tuas<strong>jo</strong>nar, omtalar vi [...] dialektane som so<strong>si</strong>olektar.<br />
26
Change language