"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

Kapittel 6: Analyse av fire spr˚aklige variabler i lys av sosiolingvistisk teori Figur 6.4: Grafisk framstilling av informantenes bruk av kort vokal /e/ foran palatal. hverandre har de imidlertid til en viss grad kastet lys over variasjonen. For denne variabelen ser det ut til at flere av de teoretiske tilnærmingene har kunne vært med p˚a ˚a forklare hvorfor informantene varierer slik de gjør. Mobilitet var ikke en faktor som s˚a ut til ˚a ha avgjørende betydning for spr˚akvariasjonen. Alder, kjønn og identitet var imidlertid forklaringer som alle kunne knyttes til spr˚akbruken til informantene. I innledningen til analysen ble informantenes egne rapporter om hvilken variant de oppfattet som typisk for dialekten p˚a Lyngseidet, gjort rede for. Dette ble sett i forhold til de tidligere spr˚akforskningsresultatene. Informan- tene rapporterte i langt større grad at [æ]-varianten var typisk. Dette skilte seg fra Christiansen (1960), som viste at begge formene ble brukt av hennes informanter. Hva kan det s˚a være som medfører at informantene oppfatter at én av variantene er mer tradisjonell eller lokal enn den andre? I likhet med i analysen av diftongen /ei/ kunne man se at flere av informantene hadde en klar oppfatning av hva som var tradisjonell uttale. Denne uttalen stemte ikke nødvendigvis med verken tidligere forskningsresultater eller spr˚akvariasjonene i informantgruppa fra Lyngseidet. I likhet med variasjonen i bruken av /ei/ ser det her ut til at de unge voksne i større grad enn de middelaldrende har tatt i bruk den varianten flertallet oppfatter som tra- 122
6.6: Palataler disjonell, her representert ved vokalen [æ]. P˚a samme m˚ate som for [æi] har det seg trolig slik at denne varianten oppleves som særmerket for dialekten av ulike ˚arsaker. En av ˚arsakene kan være at den skiller seg mer ut fra uttalen andre steder (kan for eksempel sees i forhold til Tromsø bym˚al), slik at den er lettere ˚a legge merke til. Dette kan forklare hvorfor flere rapporterer at denne varianten er typisk for eldres talem˚ate. 6.6 Palataler Palatal uttale av de opprinnelige lange, trykktunge dentalene er ogs˚a en av de spr˚aklige variablene informantene kjenner igjen som karakteristisk for dialekten i omr˚adet. 29 Det er de lange gammelnorske dentalene n, l, t og d som er blitt dratt bakover i munnen slik at de n˚a blir uttalt med tungeryggen mot ganen, i stedet for med tungespissen mot tennene. P˚a Lyngseidet har det ikke tidligere vært gjort noen undersøkelser p˚a palatalisert uttale av nasal /¡ /, labial / / og klusilene /c/ og /¢ /. Dette er et av de lydlige trekk som kjennetegner blant annet dialektene i Nord-Troms og st˚ar i kontrast til retrofleks og postalveolar uttale. Bull (1996a:190) sier at hvorvidt palatal uttal byttes ut i uttalen, avhenger av i hvor stor grad spr˚akbrukeren ønsker ˚a normere uttalen sin. P˚a spørsm˚al om hva som kjennetegner dialekten p˚a Lyngseidet, svarer blant annet Stine at “or s˚am ma¡ ˚ag ha¡ e typisk førr s˚ann vi snakke”. Selv om informanten ikke bruker termen palatalisering kan man anta at det er dette hun skildrer i sitt utsagn. Denne informanten har med andre ord en bevissthet om at dette kjennetegner talem˚alet p˚a hjemstedet. Ogs˚a Mia og Marianne har i intervjuene liknende utsagn. 6.6.1 Behandling av materialet Analysen av palatal uttale har jeg valgt ˚a behandle p˚a en litt annen m˚ate enn de øvrige spr˚akvariablene. Den viktigste ˚arsaken til dette er at den spr˚aklige 29 Mer om klassifisering av denne variabelen i punkt 5.2.4 123
Page 1:
"Man kan jo ikke si chill'an bæste
Page 5 and 6:
Innhold 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn
Page 7 and 8:
INNHOLD 5.2 Spr˚aklige variabler .
Page 9 and 10:
Tabeller 6.1 Eksempel p˚a absolutt
Page 11 and 12:
TABELLER C.5 / / etter /a/ . . . .
Page 13:
Figurer 1.1 Utsnitt av kart over Tr
Page 16 and 17:
Kapittel 1: Innledning variabler so
Page 18 and 19:
Kapittel 1: Innledning Figur 1.1: U
Page 20 and 21:
Kapittel 1: Innledning ningen som i
Page 22 and 23:
Kapittel 2: Om utforskning av talem
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Kapittel 3: Teori kjenne alle de ti
Page 38 and 39:
Kapittel 3: Teori p˚a den andre”
Page 40 and 41:
Kapittel 3: Teori unge snakker p˚a
Page 42 and 43:
Kapittel 3: Teori arte seg som ei o
Page 44 and 45:
Kapittel 3: Teori tette b˚and menn
Page 46 and 47:
Kapittel 3: Teori enkelt intervju m
Page 48 and 49:
Kapittel 3: Teori p˚a ˚a oppfatte
Page 50 and 51:
Kapittel 3: Teori et sentralt aspek
Page 52 and 53:
Kapittel 3: Teori Som tidligere p˚
Page 54 and 55:
Kapittel 4: Metode undersøkelse. I
Page 56 and 57:
Kapittel 4: Metode forsking enn Tro
Page 58 and 59:
Kapittel 4: Metode problemstillinge
Page 60 and 61:
Kapittel 4: Metode man legger vekt
Page 62 and 63:
Kapittel 4: Metode sentativitet enn
Page 64 and 65:
Kapittel 4: Metode skulle foreg˚a,
Page 66 and 67:
Kapittel 4: Metode unge og eldre i
Page 68 and 69:
Kapittel 4: Metode 4.9 Fra tale til
Page 70 and 71:
Kapittel 4: Metode 56
Page 72 and 73:
Kapittel 5: Spr˚aklige og sosiale
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87: Kapittel 6: Analyse av fire spr˚ak
Page 154 and 155: Kapittel 7: Oppsummering som b˚ade
Page 156 and 157: Kapittel 7: Oppsummering entall var
Page 158 and 159: Kapittel 7: Oppsummering den spr˚a
Page 160 and 161: Kapittel 7: Oppsummering til at de
Page 162 and 163: Kapittel 7: Oppsummering 148
Page 164 and 165: Litteraturliste Bull, Tove. 1994b.
Page 166 and 167: Litteraturliste spr˚ak og spr˚akl
Page 168 and 169: Litteraturliste Mæhlum, Brit. 1991
Page 170 and 171: Litteraturliste Romaine, Suzanne. 1
Page 172 and 173: Litteraturliste 158
Page 174 and 175: Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 176 and 177: Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 178 and 179: Vedlegg A: Diftongen /ei/ 164
Page 180 and 181: Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 182 and 183: Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 184 and 185: Vedlegg C: Palataler e er e te e dr
Page 186 and 187:
Vedlegg C: Palataler /i¡ vi¡ i¡
Page 188 and 189:
Vedlegg C: Palataler ka ma (mann)
Page 190 and 191:
Vedlegg C: Palataler vi¢ gli¢ a S
show all

"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?