"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 4: Metode
man legger vekt p˚a en avslappet og uformell tone. “Kravet om vitenskaplig
observasjon er med andre ord blitt et paradoks for sosiolingvisten” (Sollid
2003a:2). En av forskerens viktigste oppgaver vil ifølge dette være ˚a minimere
ulikhetene mellom informant og intervjuer i s˚a stor grad som mulig. Videre
sier Sollid (op.cit:3) at “m˚alet er at informanten skal fokusere p˚a spr˚akets
innhold, ikke p˚a formen”. Oppn˚ar man dette, vil man kunne f˚a tilgang p˚a
det utvungne eller naturlige spr˚aket i det brede spektret av stiler som hver
enkelt spr˚akbruker hersker over.
4.5 Faktisk og rapportert spr˚akbruk
Pedersen (1991:111) sier at det er en “almindelig erfaring, at man skal være
forsigtig med at stole p˚a folks oplysninger om udtale, især i samfund med stor
sproglig variation”. Dette er fordi det ofte viser seg ˚a være sprik mellom det
folk selv rapporterer om sin egen uttale, og slik de faktisk snakker. Pedersen
(op.cit:112) knytter dette til prestisje, og sier at i hennes undersøkelse p˚a
Langeland er “[d]en sprogbrug, der rapporteres, [...] i overvejende grad mere
dialektal end den sprogbrug, der findes p˚a b˚andene”. Ogs˚a Ven˚as (1991:254)
trekker paralleller mellom rapportert spr˚akbruk og prestisje n˚ar han sier at
det er “svært vanleg at folk meiner dei talar meir i samsvar med spr˚aklege
prestisjenormer enn dei i røynda gjer”.
Det finnes ulike m˚ater ˚a undersøke hvorvidt det er samsvar mellom infor-
mantenes rapporter om spr˚akbruk og slik de faktisk snakker. Pedersen (1991)
viser til at hun brukte en kombinasjon av spørrelister og intervju for ˚a un-
dersøke hvorvidt informantenes spr˚akbruk var i samsvar med slik de krysset
av p˚a listene for hvordan de selv trodde de snakket. Trolig henger selvrap-
porteringen sammen med selvbildet, og kan derfor knyttes til forhold som
identitet, status og en lang rekke andre forhold.
46