"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 6: Analyse av fire spr˚aklige variabler i lys av sosiolingvistisk teori
Det er vanskelig ˚a si noe om hvorvidt uttalen av /ei/ styres av en ty-
pe indre mobilitet, og hvilke utslag dette gir. Intervjuene gjort i forkant av
undersøkelsen var ikke grundige nok til ˚a kunne dele informantene inn i grup-
pene Skjekkeland (2001:3) refererer til som “homo staticus” og “homo dy-
namicus”. I en utvida forst˚aelse av begrepet mobilitet ligger det personlige
og psykologiske forhold som er vanskelige ˚a kontrollere. Dette kan blant an-
net medføre at informantene i stor grad varierer bruken av denne variabelen.
Mobilitet tolket som en fysisk bevegelse blir dermed ei for snever teoretisk
tilnærming. I større grad m˚a man bygge denne ut, og ˚apne for at hvert in-
divid kan identifisere seg med eller forholde seg til ulik spr˚aklig p˚avirkning,
selv om det er en stabil beboer p˚a Lyngseidet.
6.4.3 Alder som forklaring
[ei] [æi]
AF GRF AF GRF
Middelaldrende 36 73,6 18 26,4
Unge voksne 52 22,1 182 77,9
Tabell 6.13: Gruppevariasjon i forhold til alder for diftongen /ei/
Dersom man undersøker gruppevariasjonen i forhold til alder, g˚ar det
av tabell 6.13 fram at de to generasjonene skiller seg klart fra hverandre i
forhold til valg av varianter. De middelaldrende informantene bruker [ei] i
overveiende grad, mens de unge voksne bruker [æi]. Denne tabellen sett i
sammenheng med tabell 6.10 og 6.11, kan utgjøre utgangspunkt for analysen
b˚ade av gruppevariasjonen og den intraindividuelle variasjonen.
Middelaldrende
De middelaldrende informantene bruker varianten [ei] i langt større grad enn
de unge, bortsett fra Mia som gjennomfører bruken av denne varianten gjen-
102