"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 6: Analyse av fire spr˚aklige variabler i lys av sosiolingvistisk teori
˚a g˚a mot økt bruk av varianten [ei], ettersom denne er mer vanlig i bym˚alet
i Tromsø. Om østnorsk er med p˚a ˚a p˚avirke, vil dette kunne føre til økt
bruk av [æi]. En tredje utviklingslinje peker i retning av økt bruk av lokale
spr˚aktrekk. Dersom informantene oppfatter en variant som særlig viktig som
markør for den lokale dialekten, kan man tenke seg en utvikling der den-
ne formen f˚ar en mer sentral plass enn en mindre markert variant. En slik
spr˚aklig utvikling vil trolig ogs˚a fremme bruken av [æi] for de informantene
som opplever denne varianten som særpreget for lyngendialekten.
Med tabell 6.11 som utgangspunkt kan man analysere informantenes inn-
byrdes fordeling i forhold til hvorvidt de tilhører den mobile eller den stabile
gruppa. Av denne kan man lese at mobile Mia som eneste informant benyt-
ter seg utelukkende av varianten [ei]. Bortsett fra dette særtilfellet indikerer
tallene at de stabile informantene bruker [ei] i større grad enn de mobile,
ettersom Signe, Stein og Stian alle bruker varianten [ei] i vesentlig grad. De
sistnevnte bruker imidlertid begge varianter omtrent like mye. Dette er et
interessant trekk som gjør det vanskelig ˚a trekke noen entydig konklusjon.
Varianten [ei] brukes mye av Mia og Signe, men resten av informantene g˚ar
fra ˚a fordele seg jevnt mellom bruk av [ei] og [æi] (Stein og Stian), til ˚a benyt-
te seg av [ei] i svært liten grad. Dette kan p˚a den ene siden bety at varianten
[æi] er den flertallet oppfatter som mest naturlig ˚a bruke i sitt talem˚al. Dette
ser ut til ˚a være nærmest uavhengig av faktoren mobilitet. P˚a den annen
side kan man, dersom man ser p˚a tabell 6.12, se at det ser ut til ˚a være
en tendens til at de mobile informantene, i større grad enn de stabile, bru-
ker den formen flertallet oppfatter som mest lokal. 21 B˚ade Marius, Martin,
Marianne og Maria, i tillegg til Stine og Silje, bruker denne varianten svært
frekvent. Omdal (1991:197) sier at spr˚akendring som følge av mobilitet ser ut
til ˚a foreg˚a “trass i egne synspunkt og spr˚akholdninger”. Det er med andre
ord ubevisste prosesser i hvert individ som avgjør dette. Dette kompliserer
21 En ytterligere forklaring p˚a dette resultatet kan være p˚avirkning av formen [æi] som er
den vanligste i “standard østnorsk”. Man kan ikke se bort fra at dette kan være en faktor
som er med p˚a ˚a p˚avirke informantene i retning av økt bruk av varianten [æi]. Herunder
kan b˚ade tv og radio være med p˚a ˚a spre en slik uttale.
100