"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

6.4: Realisering av diftongen /ei/
Figur 6.2: Grafisk framstilling av informantenes bruk av diftongen /ei/.
6.4.6 Oppsummering av diftongen /ei/
At syv informanter rapporterer at de oppfatter varianten [æi] som mer tra-
disjonell enn [ei], kan ha flere ˚arsaker. Ei av forklaringene kan være at [æi]
i større grad enn [ei] skiller seg lydlig ut fra uttalen i Tromsø, som flere av
informantene rapporterer ˚a ha et nært forhold til. Denne uttalen represen-
terer et avvik fra den normen disse informantene sammenlikner seg og sitt
hjemlige talem˚al med. P˚a grunn av dette skillet blir varianten [æi] lagt mer
merke til, og kan lettest identifiseres som særpreget for den lokale dialekten
p˚a Lyngseidet. Kanskje kan dette ogs˚a være med p˚a ˚a forklare hvorfor infor-
mantene rapporterer at varianten [æi] er mer typisk for eldre enn for yngre.
Eldre spr˚akbrukere oppfattes som mer lokalitetsbundet enn de yngre, og in-
formantene ser p˚a disse som konserverere av det lokale i større grad. At de
har registrert at de eldre bruker varianten [æi], f˚ar da større betydning enn at
de faktisk ogs˚a sier [ei]. Man markerer en lokal forankring i større grad med
denne lokale varianten enn den som ogs˚a eksisterer i dialekter andre steder.
For de informantene som identifiserer seg med hjemstedet og med dialek-
ten der, kan man tenke seg en utvikling der de tar opp de trekkene de oppfat-
ter som markører for dialekten p˚a hjemstedet. I ei tid preget av mobilitet og
spr˚aklig utjevning forsterker disse informantene bruken av lokale spr˚aktrekk.
109