"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 6: Analyse av fire spr˚aklige variabler i lys av sosiolingvistisk teori
individniv˚a.
Alle de fire variablene vil bli analysert etter samme mønster og i forhold
til de samme teoriene om hva som kan være med p˚a ˚a forklare spr˚akbruk. Jeg
har valgt en slik framgangsm˚ate for ˚a kunne se om ulike teorier kan bidra til
forklaringen p˚a spr˚akvariasjon.
Analysen tar sikte p˚a ˚a vurdere de spr˚aklige variablene og informantenes
utsagn b˚ade kvantitativt og kvalitativt. De kvantitative tallene blir først
presentert i tabeller, og siden vurdert, b˚ade i forhold til spr˚aklige belegg,
informantenes egne utsagn og de ulike teoriene om spr˚aklig variasjon. Hva
informantene selv rapporterer i forhold til egen uttale og eget talem˚al, er
sentralt for vurderinga av tallene. Der deres utsagn kan være med p˚a ˚a kaste
lys over tallmaterialet, vil dette derfor integreres i analysen av de registrerte
utsagnene. Disse utsagnene kan, i tillegg til den teoretiske bakgrunnen, være
med p˚a ˚a belyse den spr˚akvariasjonen jeg tar sikte p˚a ˚a undersøke.
Gjennom analysen vil jeg bruke termene stigmatiserte, markerte og lokale
former. Disse henger nært sammen og kan forst˚as ut fra avsnitt 5.1, der det
gjøres rede for markert/umarkert. Likevel vil jeg her gjøre nærmere rede for
termene, fordi det ikke er ukomplisert ˚a tolke hvilken betydning disse vil ha
for informantene i Lyngen. For de mobile informantene kan man i sin ytters-
te konsekvens tenke seg at de kan ha fjernet seg fra en lokal spr˚aknorm og
tilegnet seg nye spr˚akvarieteter som medfører at de oppfatter dialekttrekk
fra Lyngseidet som stigmatiserte. For de stabile kan saken være motsatt. De
oppfatter de lokale dialekttrekkene som umarkerte, og varieteter fra andre
omr˚ader som b˚ade markerte og stigmatiserte. I et slikt perspektiv kan man
snakke om to ulike tilnærminger til termene; en lokal og solidarisk, og ei anna
som man kan tenke seg kjennetegner de mest mobile informantene. Dette kan
sees i sammenheng med det Ven˚as (1991:106) sier om at dialekten er hjarte-
spr˚aket. Dette spr˚aket har sammenheng med hjemstedet, og det er her man
har sin grunnleggende identitet. Dette henger med andre ord nært sammen
med en solidaritetsfølelse med det opprinnelige, og med den dialekten man
har vokst opp med. I motsetning til dette sier Omdal (1990:19) at det er vans-
74