"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

Kapittel 1: Innledning Figur 1.1: Utsnitt av kart over Troms fylke som viser Lyngen og omliggende kommuner. som sysselsetter mange personer. Selv om det meste av sørvistilbud er lagt til kommunesenteret, st˚ar noen av bygdene sterkt innafor produksjon. Særlig gjelder dette for Furuflatens plastindustri og Lenangens fiskeindustri. I tillegg er fiske ei bærende næring i hele kystkommunen Lyngen. Lyngen er en fraflytningskommune. Det er ifølge Statistisk Sentralbyr˚a færre mennesker som kommer til kommunen, enn de som blir borte. Herunder regnes b˚ade dødsfall, fødsler og til- og fraflytning. Det er mange og komplekse ˚arsaker til fraflyttinga, uten at jeg skal g˚a inn p˚a hver enkelt her. Jeg finner det likevel verdt ˚a nevne skolesituasjonen og arbeidsmarkedet i kommunen som to avgjørende faktorer, ikke bare n˚ar det gjelder flytting fra kommunen, men ogs˚a for utforminga av talem˚alet. Kommunen st˚ar i dag uten noe tilbud om videreg˚aende utdanning. Ungdom m˚a derfor allerede etter ungdomsskolen 4
1.4: Om Lyngen kommune flytte bort fra hjemplassen sin for ˚a g˚a p˚a skole og for ˚a studere. De nærmeste videreg˚aende skolene ligger i Nordkjosbotn i Balsfjord kommune, p˚a Storslett i Nordreisa kommune og i Tromsø. De aller fleste elevene bor med andre ord borte fra de er omkring 16 ˚ar. Bare ei lita gruppe pendler mellom Lyngen og Nordkjosbotn hver dag ettersom denne reisa utgjør 6 mil hver vei. Etter endt videreg˚aende skole fortsetter mange p˚a videre studier og blir ytterligere borte i mange ˚ar. Mange vender trolig aldri tilbake. En stor andel av de som flytter for ˚a g˚a p˚a skole eller studere, er likevel registrerte som innbyggere av Lyngen kommune gjennom hele studietida. Tallene jeg tidligere refererte fra Statistisk Sentralbyr˚a er derfor misvisende i forhold til hvor mange som daglig oppholder seg i kommunen. Avviket er mest sannsynlig størst for ungdom og unge voksne. Lyngen har alts˚a en relativt stor andel barn, voksne og gamle, men de unge som faktisk bor permanent i kommunen, utgjør ei lita gruppe. 1.4.1 Hvordan tre stammer møttes rundt Lyngen-fjorden Omr˚adet rundt Lyngenfjorden har gjennomg˚att flere bølger eller perioder med innvandring. “1800-tallet var “innvandringens ˚arhundre” i landsdelen, mens resten av landet var prega av utvandring” (Hansen 1998:16). Videre er det mest sannsynlig slik at omr˚adet p˚a 1600- og 1700-tallet hovedsaklig var befolket av samer. Det er likevel grunn til ˚a tro at man kan spore kvensk befolkning i omr˚adet helt tilbake til seinmiddelalderen, men dette var bare enkelte familier (op.cit). Innvandringa av kvener regner man med først begynte tidlig p˚a 1700-tallet. Hoveddelen av innvandringa skjedde imidler- tid utover 1800-tallet. Lyngen fikk p˚a denne tida et stort innslag av kvener. Nordmennenes inntog i omr˚adet begynte noe senere, og fortsatte med økt tyngde utover 1800-tallet. Vi ser alts˚a at Lyngen-omr˚adet i flere hundre ˚ar har vært møteplass for flere etniske grupperinger. Omr˚adet er en del av det som i dag betegnes som det s˚akalte “tre stammers møte-omr˚adet”. Dette viser at omr˚adet allerede tidlig bar preg av ˚a ha en mobil befolkning fordelt p˚a b˚ade ulike folkegrupper og spr˚ak. Selv om denne mobiliteten hadde et helt annet preg enn den vi ser i dag, er det viktig ˚a være klar over at den befolk- 5
Page 1: "Man kan jo ikke si chill'an bæste
Page 5 and 6: Innhold 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn
Page 7 and 8: INNHOLD 5.2 Spr˚aklige variabler .
Page 9 and 10: Tabeller 6.1 Eksempel p˚a absolutt
Page 11 and 12: TABELLER C.5 / / etter /a/ . . . .
Page 13: Figurer 1.1 Utsnitt av kart over Tr
Page 16 and 17: Kapittel 1: Innledning variabler so
Page 20 and 21: Kapittel 1: Innledning ningen som i
Page 22 and 23: Kapittel 2: Om utforskning av talem
Page 36 and 37: Kapittel 3: Teori kjenne alle de ti
Page 38 and 39: Kapittel 3: Teori p˚a den andre”
Page 40 and 41: Kapittel 3: Teori unge snakker p˚a
Page 42 and 43: Kapittel 3: Teori arte seg som ei o
Page 44 and 45: Kapittel 3: Teori tette b˚and menn
Page 46 and 47: Kapittel 3: Teori enkelt intervju m
Page 48 and 49: Kapittel 3: Teori p˚a ˚a oppfatte
Page 50 and 51: Kapittel 3: Teori et sentralt aspek
Page 52 and 53: Kapittel 3: Teori Som tidligere p˚
Page 54 and 55: Kapittel 4: Metode undersøkelse. I
Page 56 and 57: Kapittel 4: Metode forsking enn Tro
Page 58 and 59: Kapittel 4: Metode problemstillinge
Page 60 and 61: Kapittel 4: Metode man legger vekt
Page 62 and 63: Kapittel 4: Metode sentativitet enn
Page 64 and 65: Kapittel 4: Metode skulle foreg˚a,
Page 66 and 67: Kapittel 4: Metode unge og eldre i
Page 68 and 69:
Kapittel 4: Metode 4.9 Fra tale til
Page 70 and 71:
Kapittel 4: Metode 56
Page 72 and 73:
Kapittel 5: Spr˚aklige og sosiale
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Kapittel 6: Analyse av fire spr˚ak
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Kapittel 7: Oppsummering som b˚ade
Page 156 and 157:
Kapittel 7: Oppsummering entall var
Page 158 and 159:
Kapittel 7: Oppsummering den spr˚a
Page 160 and 161:
Kapittel 7: Oppsummering til at de
Page 162 and 163:
Kapittel 7: Oppsummering 148
Page 164 and 165:
Litteraturliste Bull, Tove. 1994b.
Page 166 and 167:
Litteraturliste spr˚ak og spr˚akl
Page 168 and 169:
Litteraturliste Mæhlum, Brit. 1991
Page 170 and 171:
Litteraturliste Romaine, Suzanne. 1
Page 172 and 173:
Litteraturliste 158
Page 174 and 175:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 176 and 177:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 178 and 179:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ 164
Page 180 and 181:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 182 and 183:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 184 and 185:
Vedlegg C: Palataler e er e te e dr
Page 186 and 187:
Vedlegg C: Palataler /i¡ vi¡ i¡
Page 188 and 189:
Vedlegg C: Palataler ka ma (mann)
Page 190 and 191:
Vedlegg C: Palataler vi¢ gli¢ a S
show all

"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?