Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

mye som tyder på at naturfagene representerer en helt annen kultur og et helt annet
verdigrunnlag enn andre fag. I mange tilfelle framstiller realfagene seg som verdinøytrale,
objektive og absolutte, mens humanister ofte peker på at de ikke er det. Det tilsynelatende
verdinøytrale kan ha sammenheng med en indre drivkraft som utvikler fagområdet, og ikke
alltid ytre nyttehensyn. I mange tilfelle kan realfagene beskrives som enkle eller forenklende i
forhold til andre fag. Dyktigheten hos en matematiker viser seg ofte allerede hos unge
mennesker, og kan minne om musikalitet. Men den matematiske hjernen er ikke enklere å
fange inn enn andre. Både det logiske, trinnvise resonnementet og det intuitive fungerer. Både
en analytisk metode og en holistisk. Den matematisk resonnerende hjernen er først og fremst
fleksibel, den har ikke nødvendigvis en god hukommelse, men en hukommelse som kan være
selektiv ved at den konsentrerer seg om det vesentlige. Den arbeider både verbalt og visuelt
og benytter både samarbeid, diskusjon og individuell konsentrasjon. Matematiske
resonnement beskrives som en trinnvis operasjon, fra det primitive til teorem og ny kunnskap,
fra ekstrem forenkling til avanserte konklusjoner. Et særpreg som beskriver matematikkens
kompleksitet er evnen til å gjøre en prosess til et objekt i videre arbeid. Matematikeren kan
være både analytisk og visuelt geometrisk i sin metode, ofte løper disse to egenskapene
sammen på en harmonisk måte. Det kan se ut til å være en viss sammenheng med intelligens,
men en viktig personlighetsegenskap er evnen til å bruke tid til å forstå, evnen til å engasjere
seg og en grenseløs nysgjerrighet. Videre sammenhenger vi har sett på, er skolen: Om den er
sosial eller elitistisk, ekskluderende eller inkluderende og om tekniske hjelpemidler har
betydning, om praktiske eller teoretiske tilnærmingsmetoder er best, og om lærere,
pedagogisk klima og læringsmiljø. Dessuten har vi vært inne på et lands samfunnsstruktur,
offentlighet og politisk klima og om oppvekst og venner har betydning.
Forsøk på å løse behovene til spesielt begavete studenter har gitt to hovedmodeller: Å
akselerere skolegangen ved å hoppe over årstrinn eller kurs. Eller ved å lage såkalte
eliteskoler eller –klasser. Akselerert undervisning ser vellykka ut, men vi skal være klar over
mulige sosiale og menneskelige forhold i dannelsen av et ungt menneske som ikke beskrives
skikkelig i den undersøkelsen jeg har benytta. De mer spesielle skolene baserer seg på
tradisjonell pedagogikk med mye utenatlæring og automatisering av ferdigheter i tillegg til
konkurranser og ei form for kniving og inspirert læring sammen med andre med samme
forutsetninger.
101