30.07.2013 Views

Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

• Forandring og sammenheng: Matematiske oppgaver som dreier seg om utvikling og<br />

forandring som følger underliggende mønstre, som for eksempel befolkningsvekst.<br />

• Rom og form: Vår visuelle ver<strong>den</strong> og todimensjonal representasjon som for eksempel<br />

arkitekttegninger.<br />

• Usikkerhet: Målinger beheftes alltid med usikkerhet, og PISA er <strong>på</strong> jakt etter hva slags<br />

vurderinger eleven gjør av slik usikkerhet.<br />

• Tall og mål: Beskrivelse av fenomener ved hjelp av tall, både i forhold til hverandre og<br />

som absolutte størrelser.<br />

Utvalget vårt består av elever som stort sett skårer meget bra i alle fire kategoriene. De tre<br />

beste skiller seg klart ut i forhold til resten, og <strong>den</strong> aller beste er <strong>på</strong> absolutt topp i alle<br />

kategorier. Dette gjelder også nummer tre <strong>på</strong> lista, mens nummer to er relativt svakere både<br />

når det gjelder usikkerhet og tall og mål. Nummer 19 <strong>på</strong> lista er relativt sett svak i rom og<br />

form, men ellers <strong>på</strong> absolutt topp. Nummer 10 <strong>på</strong> lista har relativt sett svake prestasjoner i<br />

flere av kategoriene.<br />

Det er vanskelig å konkludere noe utfra disse variasjonene. Det er mulig at det er akkurat de<br />

tre beste som har utført de virkelig ekstreme prestasjonene, og at de i framtida etter all<br />

sannsynlighet vil fortsette å utvikle det som kanskje er spesielle evner i faget matematikk.<br />

Akkurat dét kunne det vært morsomt å finne ut – men i en annen sammenheng.<br />

Elevspørreskjemaet gir oss visse hint om forholdet mellom elev og skole. Og i PISA har<br />

norske skoler blitt beskrevet spesielt gjennom spørreskjemaer. Disse dataene kan koples<br />

direkte til <strong>den</strong> enkelte elev. Det vil ikke bli gjort i <strong>den</strong>ne undersøkelsen. Med et utvalg <strong>på</strong> bare<br />

30 vil <strong>den</strong>ne koplinga være vanskelig, i alle fall vil det være vrient å få noen brukbare svar fra<br />

dem. Og hva som kjennetegner norske skoler som skårer høgt, 444 er det faktisk vanskelig å si<br />

noe om. For eksempel er det slik i PISA 2000-undersøkelsen at så mye som 25 % av<br />

variansen mellom skoler kan forklares av antall ”bøker i hjemmet” 445 , og da er det klart at<br />

sammenhenger mellom skolen i seg sjøl og elevresultatene er ganske vanskelige å finne og<br />

dokumentere. Undersøkelsen prøver å vise at kvalitetene til en skole skal kunne gjøre at<br />

resultatene kan forventes å bli så og så høge. Snittet i PISA 2000 var 505, og avviket i forhold<br />

til forventningen <strong>på</strong> <strong>den</strong> enkelte skole lå i intervallet [ 97 , + 63]<br />

444 Turmo 04<br />

445 Turmo 04, side 49<br />

145<br />

− . Variansen var <strong>på</strong> hele 24,3.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!