Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...
Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...
Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
• Forandring og sammenheng: Matematiske oppgaver som dreier seg om utvikling og<br />
forandring som følger underliggende mønstre, som for eksempel befolkningsvekst.<br />
• Rom og form: Vår visuelle ver<strong>den</strong> og todimensjonal representasjon som for eksempel<br />
arkitekttegninger.<br />
• Usikkerhet: Målinger beheftes alltid med usikkerhet, og PISA er <strong>på</strong> jakt etter hva slags<br />
vurderinger eleven gjør av slik usikkerhet.<br />
• Tall og mål: Beskrivelse av fenomener ved hjelp av tall, både i forhold til hverandre og<br />
som absolutte størrelser.<br />
Utvalget vårt består av elever som stort sett skårer meget bra i alle fire kategoriene. De tre<br />
beste skiller seg klart ut i forhold til resten, og <strong>den</strong> aller beste er <strong>på</strong> absolutt topp i alle<br />
kategorier. Dette gjelder også nummer tre <strong>på</strong> lista, mens nummer to er relativt svakere både<br />
når det gjelder usikkerhet og tall og mål. Nummer 19 <strong>på</strong> lista er relativt sett svak i rom og<br />
form, men ellers <strong>på</strong> absolutt topp. Nummer 10 <strong>på</strong> lista har relativt sett svake prestasjoner i<br />
flere av kategoriene.<br />
Det er vanskelig å konkludere noe utfra disse variasjonene. Det er mulig at det er akkurat de<br />
tre beste som har utført de virkelig ekstreme prestasjonene, og at de i framtida etter all<br />
sannsynlighet vil fortsette å utvikle det som kanskje er spesielle evner i faget matematikk.<br />
Akkurat dét kunne det vært morsomt å finne ut – men i en annen sammenheng.<br />
Elevspørreskjemaet gir oss visse hint om forholdet mellom elev og skole. Og i PISA har<br />
norske skoler blitt beskrevet spesielt gjennom spørreskjemaer. Disse dataene kan koples<br />
direkte til <strong>den</strong> enkelte elev. Det vil ikke bli gjort i <strong>den</strong>ne undersøkelsen. Med et utvalg <strong>på</strong> bare<br />
30 vil <strong>den</strong>ne koplinga være vanskelig, i alle fall vil det være vrient å få noen brukbare svar fra<br />
dem. Og hva som kjennetegner norske skoler som skårer høgt, 444 er det faktisk vanskelig å si<br />
noe om. For eksempel er det slik i PISA 2000-undersøkelsen at så mye som 25 % av<br />
variansen mellom skoler kan forklares av antall ”bøker i hjemmet” 445 , og da er det klart at<br />
sammenhenger mellom skolen i seg sjøl og elevresultatene er ganske vanskelige å finne og<br />
dokumentere. Undersøkelsen prøver å vise at kvalitetene til en skole skal kunne gjøre at<br />
resultatene kan forventes å bli så og så høge. Snittet i PISA 2000 var 505, og avviket i forhold<br />
til forventningen <strong>på</strong> <strong>den</strong> enkelte skole lå i intervallet [ 97 , + 63]<br />
444 Turmo 04<br />
445 Turmo 04, side 49<br />
145<br />
− . Variansen var <strong>på</strong> hele 24,3.