Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Det fins et godt eksempel på matematiske ferdigheter som ikke akkurat er analytiske og som
ikke følger den normale forventningen til hvordan en matematiker skal tenke og resonnere.
Jeg har presentert Srinivasa Ramanujan tidligere, men jeg synes det er på sin plass å dvele ved
ham også i denne sammenhengen. Inderen Ramanujan lyktes ikke spesielt godt på skolen, han
klarte ikke å oppfylle kravene, blant annet i engelsk, som var påkrevet for å få studere ved
universiteter i Storbritannia – India var en del av the commonwealth på Ramanujans tid. Og
hans evne til å ”se” framfor å bevise skapte mange overraskende problemer for dem som
støtta og hjalp ham. 288 ”Svaret kom til meg,” 289 kunne han si. Og det er flere eksempler på
resultater som Ramanujan la fram som teoremer, men som faktisk ikke var riktige. Dette
hadde sammenheng med mangelen på formelle bevis. Den endelige konklusjonen hans kunne
gjøre at ting som så riktig ut, sjøl om det faktisk ikke alltid var tilfelle. Vi har også eksempler
på at Fermat gjorde tilsvarende feil. 290 Det må riktignok tilføyes at mange av disse
unøyaktighetene til både Ramanujan og Fermat var god og viktig matematikk som ettertida
har hatt stor glede av.
Ramanujan kalles ofte tallmagiker: ”Et vanlig geni er en fyr som du og jeg kan bli like god
som, hvis vi bare var mye flinkere enn vi er. Det er ikke noe mysterium hvordan geniets
hjerne arbeider. Når vi forstår hva han har gjort, føler vi oss sikre på at det kunne vi egentlig
også gjort. Det er annerledes med magikerne. De er, for å bruke matematisk sjargong,
diamentralt motsatt i forhold til hvor vi er, og arbeidet i hjernene deres har mål og mening
som er ufattelige. Til og med etter at vi har forstått hva de har gjort, er prosessen de har
gjennomført totalt i mørke.” 291 Det fortelles at denne magien gjorde et sterkt inntrykk på den
17-årige Atle Selberg da han første møtte Ramanujans verker i 1934. 292 Men, og det er et stort
men: Er denne såkalte magiske, uforståelige dimensjonen et viktig element i matematikk.?
Spørsmålet om magi bringer oss over i musikkens verden. Her hersker magien og fortryllelsen
til fulle – ved sida av mer forståelige elementer som for eksempel tekniske ferdigheter. Er det
sammenheng med evnen til å klare å spille et musikkstykke som en bare har hørt en gang og
musikalske ferdigheter? Eller ferdigheten å kunne falle inn med et instrument sammen med et
orkester uten å kjenne melodien på forhand? Er musikalske evner sammenliknbare med
288 Godfrey Harold Hardy (1877 – 1947), i første rekke
289 Kanigel 91, side 215
290 Fermat-tallene skulle være primtall, men alle var det ikke likevel: Allerede nummer 5 er ikke et primtall.
291 Kac 85, side xxv (min oversettelse)
292 Kanigel 91, side 339
79