Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

synspunktet. Men de som har villet slå politisk mynt på industriarbeideren, har forsvart
nytteverdien: Både Arbeidernes kommunistparti (m – l) som i dag utgjør deler av Rød
valgallianse, og Arbeiderpartiet har gått til angrep på skolekunnskap uten rot i virkeligheten.
Forsvarere av klassisk dannelse og allmenne kunnskaper har vært en underlig allianse av
Høyre – med flere borgerlige partier – og Sosialistisk venstreparti, sjøl om SV også har villet
tekkes industriarbeideren.
Den siste motsetningen vi legger merke til i den offentlige debatten, er så vidt jeg kan se en
debatt om kunnskap i seg sjøl. Internt i skolene og blant lærere er den formelle kompetansen
viktig. Men krefter utafor skolen har ønska et ikke fullt så strengt syn på kunnskap og
kompetanse. Og det har ført til at høgskoler og universitet samt arbeidsplasser har sluppet til
personer som mangler formelle bevis på at de innehar de rette kunnskapene. Man kan av og til
ane en viss opportunisme i næringslivet når man heller ansetter en billig ufaglært enn en dyr
arbeider med formelle kunnskaper. Og en tilsvarende opportunisme finner vi hos grupperinger
som fornekter kunnskap: Enten det gjelder kristne fundamentalister som fornekter
vitenskaplige teorier og kjennsgjerninger, eller Fremskrittspartiet, som for eksempel har
vedtatt at klimaendringer ikke er menneskeskapt og at forurensning ikke er noe problem.
Poenget med denne litt spissformulerte gjennomgangen er – dersom leseren aksepterer den –
at den offentlige debatten slik den først og fremst manifesterer seg på TV, stadig er på
kollisjonskurs med utdanningsinstitusjoner, og at det sjelden er kunnskapsformidlerne som
preger det offentlige rom. Det er faktisk slik at lærere i mange tilfelle føler behov for å
korrigere TV-program fra kvelden før fordi den offentlige diskusjonen – som oftest føres den
på TV – både formidler faktiske feil og tvilsomme holdninger, holdninger som bryter ned den
kunnskapen og de verdiene som formidles i skolen. Til en viss grad er debatten partipolitisk
styrt, og hvis den har betydning, kan den bare være av negativ karakter for skolen og for
kunnskapsklimaet. Det er naturligvis synd.
Det går naturligvis an å bruke det offentlige rom på en positiv måte også. Og jeg tror at
etableringa av såkalte tenketanker kan være en slik positiv bruk. De gir en mulighet til å
initiere debatter basert på kunnskap og på fornuftig resonnement. Stort sett har det riktignok
vært en politisk venstreside som har vært pådriver i en kulturell og kunnskapsmessig offentlig
debatt. Jeg har vært inne på litterære forbilder som tidligere har gitt næring til
samfunnsdebatten. Og i norsk sammenheng kan vi trekke tråder til både bohême-bevegelsen i
93