Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

metafysikk – og matematikk. Derved følger det interessante spørsmålet: Har kunnskap en
egenverdi som det ikke skal stilles spørsmål ved?
Diskusjonen om hvorvidt det fins ulike kulturer – som resulterer i sterkt motstridende
kunnskapsyn og samfunnsanalyse – innafor forskning, fagmiljøer og læringsinstitusjoner blei
lufta så seint som i september 1999, ved et seminar 260 ved universitetet i Oslo. Seminaret
søkte å belyse problemstillinga fra et langt breiere perspektiv enn det Snow la opp til i 1959.
Og konklusjonen til dette seminaret og andre som har beskjeftiget seg med tilsvarende tanker,
kan fort bli at det fins en mengde kulturer eller roller 261 innafor vitenskap.
I gymnaset – slik det fortonte seg fram til endringene på 1980-tallet – gjorde ei inndeling som
demonstrerte disse ulike kulturene i praksis: Gymnaset var linjedelt 262 i ei språklig og ei
realfaglig linje, og der var det lett å se kulturforskjellene demonstrert i praksis, særlig når en
konsentrerte seg om fordommene elever på den ene linja kunne ha i forhold til den andre.
Jeg skal ikke gjennomføre noen kvantitativ undersøkelse av problemet. Jeg skal heller ikke
påstå at jeg har noen gode eller enkle svar. Men jeg skal gi noen gløtt inn i problemstillinga
slik den ser ut fra mitt ståsted – ved hjelp av noen utvalgte og delvis personlige eksempler. Et
par eksempler burde kunne antyde at dette synet ikke er sjølsagt, og at vi kanskje befinner oss
i ulike verdener.
Realfaglig-matematiske eksempler: Carl Friedrich Gauss klarte å finne summen av de 100
første heltallene som sjuåring. Han var sikkert ikke mye eldre da han laga formelen for de n
første. Sjuåringen så et mønster som gjorde at han kunne summere tallene i hodet – både
ideen og mønsteret var ganske enkle, når man så dem. 263 Og eksempelet viser hvor enkel – og
vakker – matematikken kan være. Det kan virke blasert å hevde at matematikk er enkel, men
det er en beskrivelse som fanger opp resultatene. Arkimedes’ lov for å finne tettheten til
uregelmessige legemer er enkel, men å finne den var ikke nødvendigvis enkel.
Sammenhengen mellom omkrets og areal av sirkel er enkel, men vanskelig å bevise. Likedan
Pythagoras’ læresetning. Det typiske for matematiske beviser og matematisk tankegang er
260
Braarvig 02
261
Berg Eriksen 01, side 13
262
Kunnskapsløftet, de nye fagplanene som skal gjelde fra 2006, skal innføre linjedelinga på nytt.
n 1+
i
i = ⋅i
2
263
Se avsnittet om Gauss. ∑
i=
1
71