Det kan se ut som om utearbei<strong>den</strong>de foreldre fungerer positivt. I hele undersøkelsen skårer elever med hjemmeværende 409 mødre 479 poeng, 410 eller 0,18 standardavvik under snittet og tilsvarende for fedre er 471 poeng. 411 Når det gjelder arbeidsledighet, er tallene 474 poeng, 412 0,24 standardavvik ned, for mødre og 471poeng, 413 0,27 standardavvik ned, for fedre. Her er det riktignok ganske mange blanke svar, det vil si at elevene ikke kjenner foreldras yrkestilknytning. Mor har stort sett høg utdanning: 90,0 % <strong>på</strong> høgskole eller universitetsnivå (48,6 %). I fars tilfelle er tallet 53,4 % (46,6 %), igjen mindre avgjørende kan det se ut som. Når det gjelder hele PISA, har vi samme ten<strong>den</strong>s. Litt forstyrrende er tallene for de aller lavest presterende: Men her er det i mange tilfelle spesielle, individuelle problem som spiller inn., og som ikke nødvendigvis styres av miljø eller <strong>på</strong>virkning utafra: 414 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Figur 9: PISA 2003 – Mors utdanning P r o s e n t Mor har høg universitetsutdanning 700-799 600-699 500-599 400-499 300-399 200-299 Poengsum, matematikk 409 ”eller liknende” 410 549 av de 4064 411 285 av de 4064 412 111 av de 4064 413 82 av de 4064 414 Summene vil overstige 100% fordi noen har svart at far/mor både har lav og høg utdanning. Det betyr at de absolutte prosentene er gale, men relativt sett kan tallene sammenliknes, og det er poenget i <strong>den</strong>ne sammenhengen. 122
Funnene er tilsvarende for far: P r o s e n t 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Far har høg universitetsutdanning 700-799 600-699 500-599 400-499 300-399 200-299 Poengsum, matematikk Figur 10: PISA 2003 – Fars utdanning Et riktig interessant funn har vi når vi ser <strong>på</strong> foreldre med en kortere universitets- eller høgskoleutdanning: Her er effekten av foreldras utdanningsnivå mye sterkere for de aller beste i matematikk. P r o s e n t Mor har middels universitetsutdanning 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 700-799 600-699 500-599 400-499 300-399 200-299 Poengsum, matematikk Figur 11: PISA 2003 – Mors utdanningslengde 123
- Page 1 and 2:
Skoleelever, matematikk og den hell
- Page 3 and 4:
Sammendrag Denne teksten var opprin
- Page 5 and 6:
Kanskje vi må tilbake til bare tav
- Page 7 and 8:
Hvordan jeg blev så flink Om kunns
- Page 9 and 10:
Erasmus’ bror er den kloke odelsg
- Page 11 and 12:
Norsk skoledebatt - en parodi? Om s
- Page 13 and 14:
videregående skole fra 1994, den s
- Page 15 and 16:
Testing… Presentasjon av TIMSS, p
- Page 17 and 18:
I TIMSS 2003 ble bare de to første
- Page 19 and 20:
Matematisk kompetanse: Evne til å
- Page 21 and 22:
Forutsetninger og generelle resulta
- Page 23 and 24:
fra en norsk elev 49 som nylig har
- Page 25 and 26:
ønske om å ta konsekvensene av de
- Page 27 and 28:
Holdninger 73 Det er naturligvis va
- Page 29 and 30:
har ingen sammenheng med skoleprest
- Page 31 and 32:
land fungerer metodene som gode og
- Page 33 and 34:
Det blir generelt sett stilt lite k
- Page 35 and 36:
ikke absolutte. Og relativt sett ka
- Page 37 and 38:
Bakgrunnsmateriale Historier Gode,
- Page 39 and 40:
Blaise Pascal 134 var født i 1623
- Page 41 and 42:
eviste i ettertid at de fleste stem
- Page 43 and 44:
David Kunszenti-Kovacs 157 (1984 -
- Page 45 and 46:
Begavete studenter Om begavete stud
- Page 47 and 48:
• Og undervisning som griper tak
- Page 49 and 50:
En psykologisk undersøkelse 182 fr
- Page 51 and 52:
arbeide videre med matematikk oppga
- Page 53 and 54:
olympiadens ultimate slagord: Det v
- Page 55 and 56:
metoder som ikke er så ulike: Fors
- Page 57 and 58:
det operasjonelle. Vi kunne kalle d
- Page 59 and 60:
TIMSS og videostudier av undervisni
- Page 61 and 62:
En undervisningstime i Japan er næ
- Page 63 and 64:
ulike problemtyper og formulere ell
- Page 65 and 66:
Hva er egentlig realfaglig kompetan
- Page 67 and 68:
studenter, til og med i realfaglige
- Page 69 and 70:
debatten er forholdet mellom viten
- Page 71 and 72: metafysikk - og matematikk. Derved
- Page 73 and 74: verket er aha-opplevelsen der det h
- Page 75 and 76: utfyller bildet: Spørsmålet om an
- Page 77 and 78: Bakgrunnsfaktorer Om bakgrunnsfakto
- Page 79 and 80: Det fins et godt eksempel på matem
- Page 81 and 82: substans” som den kvinnelige. Og
- Page 83 and 84: lærertetthet og lærertyper og und
- Page 85 and 86: elever foretrekker oppskriftsunderv
- Page 87 and 88: matematikkoppgaver på et visst niv
- Page 89 and 90: statikk. Fra Sveits kjenner vi Bern
- Page 91 and 92: være, gjør at viktige synspunkter
- Page 93 and 94: synspunktet. Men de som har villet
- Page 95 and 96: ombastiske slutninger. Men det kan
- Page 97 and 98: Et annet aspekt ved matematikkfaget
- Page 99 and 100: av at motivasjon gjennom blant anne
- Page 101 and 102: mye som tyder på at naturfagene re
- Page 103 and 104: Suksess 381 Etter denne lange - og
- Page 105 and 106: Tabell 3: TIMSS 2003 - Hjemmet Alle
- Page 107 and 108: de bruker mer tid på å forklare s
- Page 109 and 110: Tabell 4: TIMSS 2003 - Lekser Lekse
- Page 111 and 112: A n t a l l 700 600 500 400 300 200
- Page 113 and 114: mor og far har høgskole/universite
- Page 115 and 116: arbeider med matematikk, kontroller
- Page 117 and 118: standardavvik over snittet. De høg
- Page 119 and 120: Vi ser dessuten at det er overvekt
- Page 121: Blant utvalget var det påfallende
- Page 125 and 126: P r o s e n t 35,0 30,0 25,0 20,0 1
- Page 127 and 128: datamaskin til å gjøre skolearbei
- Page 129 and 130: Ser vi igjen på snittet, ligger el
- Page 131 and 132: Vi ser 423 - som vi har nevnt tidli
- Page 133 and 134: Den spesielle grunnskolen velges ik
- Page 135 and 136: Tendensene er ikke så klare i forb
- Page 137 and 138: Igjen ser vi en grei sammenheng, og
- Page 139 and 140: søvne (31,6 %). 90,0 % pugger en d
- Page 141 and 142: Den sosiale sida, i alle fall i for
- Page 143 and 144: sine meninger 433 , der svaralterna
- Page 145 and 146: • Forandring og sammenheng: Matem
- Page 147 and 148: Ei oppsummering 448 Vi skal nå for
- Page 149 and 150: virksomhetsområder.” 453 Og det
- Page 151 and 152: undersøkelsen. De har planer om la
- Page 153 and 154: Vi ser at korrelasjonen mellom utda
- Page 155 and 156: en klar egenverdi blant dem som lyk
- Page 157 and 158: Det er vanskelig å se noe opprør
- Page 159 and 160: Jeg skal ikke strekke resultatene f
- Page 161 and 162: • Undersøkelsene sier ikke noe o
- Page 163 and 164: Et felles løft for realfagene Løs
- Page 165 and 166: Epilog Likevel, ei optimistisk slut
- Page 167 and 168: [Brousseau 97] G. Brousseau: Theory
- Page 169 and 170: [Hoel 31] Sigurd Hoel: Veien til ve
- Page 171 and 172: [Morgenbladet 06] Pengene snakker (
- Page 173:
[Turnbull Server: Galois] http://ww