Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Det er vanskelig å se noe opprør blant elevene vi har interessert oss for. Det kan muligens ha
med den hovedinteressa vi er ute etter: Matematikk. Matematikere – muligens i en noe større
grad enn spesialister på andre fagområder – er ikke de som er mest synlig i den offentlige
debatt. Det går muligens an å si at man legger spesielt merke til det når realister engasjerer
seg i spesielle kontroversielle saker, i den offentlige debatt eller på områder som ikke
umiddelbart oppfattes som deres arbeidsfelt.
Jeg kan ikke vise til noen undersøkelse om forholdet mellom konservativ og radikal knytta til
yrke eller fagfelt, men i offentligheten er det nok skapt et inntrykk av at realister er mer
konservative enn andre. På den annen side ligger det i matematikkfagets natur en radikalitet i
klassisk forstand: Faget opererer med enkle, entydige kategorier, og fagforståelsen kan –
dersom den er overførbar på andre områder – føre til at man velger radikale, det vil si
kompromissløse, løsninger. 488 Jeg trur likevel at det er rimelig å nyansere dette inntrykket
noe. Opprørskheten – hvis vi definerer den som noe annet enn den opprørskheten som følger
av å mislykkes på skolen eller ha et problematisk liv hjemme – er sannsynligvis mindre
utbredt i grunnskolen enn den vil være for ungdom som er eldre enn 16 år, og dermed sier
denne tilsynelatende lydigheten oss lite om noen sammenheng med matematikkunnskaper.
Andre undersøkelser kopler gjerne opprørstendenser blant ungdom og studenter til gode
skoleresultater. 489
I et forsøk på å samle kategorier for å se på en sum av funn, kan vi definere et begrep
”borgerlighet”: Borgerligheten vil si at eleven bor sammen med biologisk mor og far, begge
jobber utafor hjemmet, fortrinnsvis heltid, og har middels utdanning. 490 Familien har
datamaskin men er ikke spesielt opptatt av ”moderne” medier utenom det informative
funksjonen til PCen. I stedet er familien opptatt av klassisk litteratur, lyrikk – kort sagt bøker
– og kunst. En illustrasjon av det borgerlige som fenomen – der tallfestinga ikke er
matematisk 491 holdbar, men tendensen er korrekt, ser slik ut:
488
Det fantes miljøer av kompromissløse nynazister på matematisk-naturvitenskaplig fakultet i Oslo på 1970tallet,
og i alle fall én av dem gikk seinere ut offentlig: Han beklaget seg og pekte på at han hadde vært opptatt
av litt barnlige og enkle løsninger da han sjøl tilhørte miljøet.
489
Både dannelsen av Forsøksgymnaset i Oslo på 1960-tallet og studentdemonstrasjoner og –opprør på 60- og
70-tall gir oss inntrykk av dette: I fremste rekke sto ungdom som i stor grad var flinke på skolen.
490
I det ”borgerlige” ligger et behov for å komme i en interessant jobb uten en altfor lang og dyr utdanning:
Derfor ”middels” utdanningslengde.
491
Jeg har erstatta prosentsatser som jeg har funnet gjennomsnitt av – de er ikke sammenliknbare – med et
vekttall som i seg sjøl er verdiløst. Men bak tallet ligger altså et snitt av prosenter fra kategoriene i
157