30.07.2013 Views

Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

For å gjøre en lang historie kort: Dette er en elev som gjør det meste riktig i forhold til det<br />

skole og lærere kan vente av dem. Man kan muligens undre seg over forholdet til individuelt<br />

arbeid i forhold til gruppearbeid, men vi kan sannsynligvis merke oss at matematikk er et fag<br />

som krever sterk konsentrasjon og ro, i tillegg til at det kan være fruktbart med diskusjoner.<br />

Og muligens kan vi reflektere over om de aller dyktigste finner seg samtalepartnere <strong>på</strong> sitt<br />

nivå – i matematikk vel og merke – i ei tilfeldig gruppe i klassen. Muligens skal vi også<br />

merke oss at <strong>den</strong>ne eleven har merka seg at mange elever ikke er videre interessert i skolefag,<br />

men trenerer klassens arbeid.<br />

PISA 2003 – analyse av de 30 beste<br />

Dataene fra PISA 2003. Om hvilke forhold som fører til suksess i faget matematikk – ei<br />

undersøkelse i dataene fra elevspørreskjemaet i PISA 2003. Om skole- og<br />

lærerspørreskjemaet i PISA 2003.<br />

Hvis vi går grundig til verks og undersøker et utvalg <strong>på</strong> 30 – der én av dem er eksempelet<br />

ovafor – får vi litt flere nyanser: Vi tar igjen for oss elevspørreskjemaet for PISA 2003.<br />

Jeg har igjen trukket ut de 30 norske elevene som fikk høgest skåre <strong>på</strong> matematikkprøva og<br />

sammenlikna svara de ga <strong>på</strong> elevspørreskjemaet. Tallet er stadig valgt for å være<br />

overkommelig, de tilsvarer en norsk skoleklasse. Jeg har tidligere sagt at jeg må være<br />

forsiktig med de bastante konklusjonene <strong>på</strong> et så lite materiale, men <strong>på</strong> <strong>den</strong> annen side kan<br />

altså ikke utvalget være for stort når jeg skal studere de aller beste. Gjennomsnittsskåren <strong>på</strong> de<br />

30 er <strong>på</strong> 721, de spenner fra 700 til 798. Snittet <strong>på</strong> hele materialet er 495 med standardavvik<br />

<strong>på</strong> 92 403 . Utvalget ligger dermed alle over +2,2 standardavvik, snittet ligger +2,5<br />

standardavvik fra gjennomsnittet.<br />

Vi kan også her stille spørsmålet om disse 30 egentlig er flinke i matematikk. I norsk<br />

sammenheng er de det, sjølsagt. Men hva med Hongkong – det høgest-skårende landet – der<br />

snittet <strong>på</strong> 550 og standardavviket er <strong>på</strong> 100? Snittet av de 30 beste norske ville være så godt<br />

som +1,7 standardavvik i Hongkong. I nordisk sammenheng skårer Finland omtrent som<br />

Hongkong, 544 i snitt og standardavvik <strong>på</strong> 84, og de 30 beste norske vil i snitt ligge <strong>på</strong> +2,1<br />

403 Kjærnsli 03, side 55<br />

116

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!