30.07.2013 Views

Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

ombastiske slutninger. Men det kan likevel være rimelig å peke <strong>på</strong> at et samfunn med kort<br />

offentlig hukommelse – som det norske i vår tid – kan ha visse svakheter når det gjelder<br />

dannelse og kunnskapsnivå. I vår tid endrer mye seg raskt, men det er <strong>på</strong>fallende at et<br />

populistisk politisk parti kan endre standpunkt over kort tid 359 , og likevel bli tatt alvorlig. Slik<br />

var det ikke tidligere. En idéhistoriker 360 har pekt <strong>på</strong> et interessant fenomen som sier noe<br />

spennende om bevissthet og mentalt klima i vestlige samfunn i vår tid: ”Hvorfor valgte the<br />

founding fathers akkurat ’uavhengighetserklæring’ når 361 de skulle postulere sin nasjonale<br />

suverenitet? 362 Jo, fordi de tilhørte en republikansk tradisjon som <strong>nett</strong>opp oppfattet frihet som<br />

uavhengighet. I dagens amerikanske politiske filosofi – for eksempel hos liberaleren John<br />

Rawls – opererer man med et helt annet og mye fattigere frihetsbegrep.” 363 Eller i klartekst:<br />

”Vårt språk om frihet ville vært tyranniets språk <strong>på</strong> 1700-tallet.” 364<br />

Vårt land legger ikke vekt <strong>på</strong> at lærere skal rekrutteres fra de mest skoleflinke. Og Norge<br />

kunne vært langt mer raus når det gjelder bevilgninger til forskning. Dette må sende signaler i<br />

forhold til hvorvidt kunnskap er viktig, og det kan neppe tolkes som positivt eller som<br />

styrkende for høgere utdanning.<br />

Jeg har heller ingen empiri å støtte meg <strong>på</strong> når det gjelder det norske begrepet skoletrøtthet.<br />

Jeg veit ikke om fenomenet er spesielt norsk. Men jeg har en mistanke om at begrepet er mer<br />

akseptert som en slags naturlov i Norge enn i mange andre land. En norsk professor i praktisk<br />

pedagogikk 365 har i 30 år sverga til en skoletype som tok utgangspunkt i nærmiljøet,<br />

fiskerbon<strong>den</strong>s land, for å motivere elever. Og i år 366 lanserer han ideen om at elever kan være<br />

utbrente. Jeg finner ideen relativt suspekt: Det er sider ved det norske samfunnet som ikke ser<br />

<strong>på</strong> utdanning og kunnskaper som så viktige som mange andre land. Jeg har nevnt Askelad<strong>den</strong><br />

som et poeng, og jeg mener vi kan stille spørsmålstegn ved skolemotivasjon og evnen til å<br />

strebe etter gode skoleresultater hos mange elever i norsk skole. Gutter underpresterer i<br />

mange sammenhenger. Men det fins naturligvis store, regionale forskjeller. En lærerkollega 367<br />

359 Et eksempel: For få år sia valgte Fremskrittspartiet ei røff holdning overfor hele Nord-Norge. Nord-Norge var<br />

ulønnsomt og beboerne var trygdemisbrukere. Nesten ingen stemte da heller <strong>på</strong> partiet. Fem år seinere er<br />

partiet nesten blitt landsdelens største parti, og kritikken av landsdelen har forstumma.<br />

360 Quentin Skinner (1940 - )<br />

361<br />

(Hm.)<br />

362<br />

Eksemplet er fra USA i 1776<br />

363<br />

Gundersen 05<br />

364<br />

ibid.<br />

365<br />

Tom Tiller ( - )<br />

366<br />

Stadig 2005<br />

367<br />

Bjørn Ræder (1961 - )<br />

95

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!