Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

filologisk øvelse, samtidig som disse filologiske øvelsene har fungert godt fagkritisk.
Lesemåtene øver leserne i å lese kritisk og å nærme seg både sakprosaen og de kunstneriske
uttrykka med kritiske blikk. Men denne kritiske tanken har for eksempel ikke alltid vært like
framtredende innen naturvitenskapen: Det er sjelden konsekvensene av naturvitenskaplige
ideer og teorier drøftes som en viktig side ved teorien eller at en ideologiserer emner og
forståelsesmåter i naturvitenskapen. Eller for å spissformulere litt: Blei Darwins utmerka teori
om artenes opprinnelse problematisert og satt inn i en større sammenheng da han la den fram?
Hvorfor er det Bibelen som har vært vitenskapens største opponent? Hvorfor ikke
naturvitenskapen i seg sjøl? Burde atomkraftverk vært funnet opp? Hvilket menneskesyn
ligger det skjult i Darwins teori eller i anvendelse av atomkraft? Og hvorfor har det ikke vært
naturvitenskapen som først og fremst har tatt tak i dette skjulte innholdet?
Et annet interessant poeng er den gjennomgående holdning til at vitenskapen ikke kan
stoppes, alle muligheter må prøves. På mange områder har naturvitenskapen kommet i
konflikt med samfunnets moral og også lovverk. Klassisk er jo konstruksjonen av
atombomber. Men også synspunkter som at olja må utvinnes nå, fisken må tas opp nå, eller at
virus for datamaskiner må lages, ikke fordi virus er nyttig eller fordi virusprodusentene i
utgangspunktet er hardbarka kriminelle, men fordi det er mulig. Det meste ekstreme tilfelle av
misbruk av vitenskap – fordi det er mulig – er vel kryoteknikken anvendt på levende
mennesker: At man lar seg fryse ned og lagres i håp om at man etter ei viss tid vil kunne
vekkes opp igjen og leve videre. Kjensgjerninga at Vidkun Quisling var en meget intelligent
mann, fortjener faktisk å sette intelligensbegrepet under debatt. Peter Wessel Zapffe har
problematisert intelligens som sådan i sine filosofiske betraktninger om det tragiske: Han så
på mennesket som et i bunn og grunn tragisk vesen i universet. ”Zapffes teori er at mennesket
har overutviklede evner (forståelse og selvinnsikt) i forhold til de omstendighetene det lever
under og derfor ikke passer inn i naturen. Menneskets streven etter rettferdighet omkring
temaer som liv og død kan ikke oppnås, og derfor har menneskeheten behov som naturen ikke
kan oppfylle. Tragedien, som er en konsekvens av denne teorien, er at mennesket prøver hele
tiden ikke å være menneske. Følgelig er mennesket et paradoks.” 259 Menneskets tragedie er
altså at det har større kunnskaper enn det egentlig kan leve med. Mennesket har for eksempel
kunnskaper om at det kommer til å dø. Derved vil mennesket være nødt til å bale med
spørsmål som går langt ut over å dekke sine egentlige behov, og blant annet konstruere
259 http://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Wessel_Zapffe#Filosofen (5. oktober 2005)
70