Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Epilog
Likevel, ei optimistisk slutt: Om behovet for Fermat, Golbach, firefargeproblemet…
503
Muslimske teppevevere er nøye med å veve inn en liten feil i hvert teppe de lager slik at
produktet ikke skal konkurrere med Guds skaperverk. Og en norsk roman 504 bygger
tematikken sin over poenget at Venus’ venstre skulder i ett av historias mest berømte bilder 505
med vilje er malt litt skakk for å bryte med det perfekte. Det kan kanskje synes som om
synspunktet jeg hevder her, er ute av proporsjon og totalt malplassert. Men jeg våger det: Noe
av de viktigste inspirasjonskildene for matematikere er de uløste mysterier. Og klassikeren
over alle er – eller var – naturligvis Fermats store sats:
165
x =
n n n
+ y z har ingen heltallige
løsninger når n ≥ 3 . Det tok 358 år å løse den – trass i at Fermat sjøl påsto at han hadde et
elegant bevis som han aldri fikk skrevet ned – og den har fortrylla og inspirert mange
matematikkinteresserte i lang tid. Riktignok er det mengder av uløste problemer, og flere vil
dukke opp. Men hemmeligheten med Fermats sats er at den er så enkel i sin problemstilling at
alle som har et forhold til hele tall, forstår den umiddelbart og kan begynne å prøve seg fram
etter løsninger – eller rettere sagt ikke-løsninger. For mange er slike nøtter og arbeidet med å
løse dem den sterkeste indre motivasjonen for faget matematikk. Kanskje gjorde Andrew
Wiles oss en bjørnetjeneste da han fant løsninga på Fermats store sats?
503 Watterson 91 – Bind 1, side 158
504 Christensen 90
505 Sandro Botticelli (ca. 1445 – 1510): Venus’ fødsel