Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

More documents

Recommendations

Info

Lekser i matematikk429 : Utvalget bruker bare 1,7 timer (2,4 timer) i uka på matematikklekser. 6 av dem bruker ekstra tid fordi de er flinke i matematikk, og 7 deltar i andre matematikkaktiviteter som konkurranser og klubbvirksomheter. Ved en undersøkelse av hele PISA-materialet, viser det seg at de elevene som deltar i andre matematikkvirksomheter, har nøyaktig samme gjennomsnittlige skåre som totalundersøkelsen: 495. Det kan tyde på at denne type aktiviteter i Norge ikke er noen utklekkingsanstalt for matematikknerder, men heller et tilbud for å styrke matematikk generelt. Arbeid med matematikk430 : Tabell 17: PISA 2003 – Egen metode i matematikkfaget Matematikkmetode Alle de 4064 De beste 30 De svakeste 30 Finne hva som er viktigst å lære 86,7 % 79,3 % 72,7 % Ser ofte etter nye måter å løse oppgavene 35,2 % 72,4 % 63,6 % Kontrollerer meg sjøl 60,8 % 80,0 % 61,9 % Ser etter begreper jeg ikke har 78,1 % 93,3 % 52,4 % forstått ordentlig Ser etter anvendelsesmuligheter 58,7 % 56,7 % 60,0 % Driller enkelte oppgaver spesielt 31,6 % 63,3 % 40,9 % Pugger en del matematikk 41,3 % 90,0 % 45,5 % Knytter begreper til noe jeg kan fra før 57,9 % 83,3 % 55,0 % Terper eksempler for å lære løsningsmetoder 61,0 % 43,3 % 47,6 % Ser etter tilleggsinformasjon for å finne svar 65,6 % 80,0 % 55,0 % Ser etter andre interessante spørsmål for å anvende svaret 34,7 % 62,0 % 47,6 % Ser først etter det jeg er nødt til å lære 59,5 % 56,7 % 66,7 % Prøver å huske trinnene i 78,2 % 83,3 % 59,1 % framgangsmåten Knytter nye kunnskaper til andre skolefag 138 36,3 % 56,7 % 59,1 % Når jeg leser til en matematikkprøve, prøver jeg å finne ut hva som er mest viktig å lære, mener 79,3 % (86,7 %). Når jeg løser matematikkoppgaver, leter jeg ofte etter nye måter å finne svaret på hevder 72,4 % (35,2 %). 80,0 % pleier å kontrollere seg sjøl (60,8 %). Alle utenom to ser etter begreper de ikke har forstått ordentlig (78,1 %). 56,7 % ser etter anvendelser for det de lærer (58,7 %). 63,3 % driller noen oppgaver slik at de kan løse dem i 429 PISA 2003 – Elevspørreskjema (Se vedlegg): Del E, Spørsmål 33 430 PISA 2003 – Elevspørreskjema (Se vedlegg): Del E, Spørsmål 34
søvne (31,6 %). 90,0 % pugger en del matematikk (41,3 %). 83,3 % prøver å knytte nye begreper til noe de allerede kan (57,9 %). 43,3 % terper eksempler for å lære løsningsmetoder (61,0 %). 80,0 % ser etter tilleggsinformasjon for å løse oppgaver de ikke får til (65,6 %). 62,0 % leiter etter andre interessante spørsmål som kan anvende den løsninga jeg har funnet (34,7 %). 56,7 % ser først etter hva de er nødt til å lære (59,5 %). 83,3 % prøver å huske trinnene i framgangsmåter (78,2 %). 56,7 % prøver å knytte nye matematikkunnskaper til andre fag (36,3 %). Det ser ikke ut til at utvalget vårt går på skoler som prioriterer matematikk spesielt. Timetall og bruk av lengre økter er ikke forskjellig i de to gruppene. Utvalget vårt ser derimot ut til å gå i litt større grupper eller klasser enn gjennomsnittet, sannsynligvis en følge av at styrkning i matematikk er forbeholdt de svakere og foregår i mindre grupper. Vi kan se konturene av to ulike faglige mål for utvalget vårt og for den gjennomsnittlige eleven. Utvalget vårt har matematikken som sådan som sitt mål: Å løse matematikkproblem. De bruker strategier som ser faget i sammenheng med andre fag, de veit at de må pugge en del stoff, de knytter nye begreper til noe de allerede kan, de ser etter alternative løsningsmetoder, er opptatt av å forstå det de gjør og det de ikke får til og de kontrollerer arbeidet sitt. Gjennomsnittseleven hevder faktisk også å benytte en del tilsvarende strategier, men i litt mindre monn enn de riktig flinke. Gjennomsnitteleven ser derimot ut til å være mer opptatt av hva skolen ser ut til å kreve, hva som noen mener er viktig å lære. Interessant er holdningen til eksemplene i matematikkbøkene: Den ordinære norske læreboka bruker eksempler for å demonstrere lærestoffet i hvert kapittel. Den dyktige eleven bruker disse eksemplene i langt mindre grad enn gjennomsnittseleven: Enten forstår han stoffet uten å kaste bort tid på eksemplet, eller han vil lære stoffet uten denne gjennomgangen. Gjennomsnittseleven bruker eksemplene mer aktivt, og er kanskje mer opptatt av å kopiere for å lykkes. Der læreboka oppfordrer – kanskje ikke med vilje – til kopiering av metoder, bryter de flinkeste med denne metoden til læring og tar stoffet i egne hender for å gjøre det til sitt eget. Men de svakeste ser ut til å gjøre det samme hvis vi skal tro tallene: Hvis vi kan regne med at de svakeste rett og slett ikke får til noe matematikk av verdi, er sannsynligvis svaret her at de har gitt opp, de får ikke noe ut av eksemplene likevel – muligens på grunn av lesevansker i tillegg til matematikkvansker. 139
Page 1 and 2:
Skoleelever, matematikk og den hell
Page 3 and 4:
Sammendrag Denne teksten var opprin
Page 5 and 6:
Kanskje vi må tilbake til bare tav
Page 7 and 8:
Hvordan jeg blev så flink Om kunns
Page 9 and 10:
Erasmus’ bror er den kloke odelsg
Page 11 and 12:
Norsk skoledebatt - en parodi? Om s
Page 13 and 14:
videregående skole fra 1994, den s
Page 15 and 16:
Testing… Presentasjon av TIMSS, p
Page 17 and 18:
I TIMSS 2003 ble bare de to første
Page 19 and 20:
Matematisk kompetanse: Evne til å
Page 21 and 22:
Forutsetninger og generelle resulta
Page 23 and 24:
fra en norsk elev 49 som nylig har
Page 25 and 26:
ønske om å ta konsekvensene av de
Page 27 and 28:
Holdninger 73 Det er naturligvis va
Page 29 and 30:
har ingen sammenheng med skoleprest
Page 31 and 32:
land fungerer metodene som gode og
Page 33 and 34:
Det blir generelt sett stilt lite k
Page 35 and 36:
ikke absolutte. Og relativt sett ka
Page 37 and 38:
Bakgrunnsmateriale Historier Gode,
Page 39 and 40:
Blaise Pascal 134 var født i 1623
Page 41 and 42:
eviste i ettertid at de fleste stem
Page 43 and 44:
David Kunszenti-Kovacs 157 (1984 -
Page 45 and 46:
Begavete studenter Om begavete stud
Page 47 and 48:
• Og undervisning som griper tak
Page 49 and 50:
En psykologisk undersøkelse 182 fr
Page 51 and 52:
arbeide videre med matematikk oppga
Page 53 and 54:
olympiadens ultimate slagord: Det v
Page 55 and 56:
metoder som ikke er så ulike: Fors
Page 57 and 58:
det operasjonelle. Vi kunne kalle d
Page 59 and 60:
TIMSS og videostudier av undervisni
Page 61 and 62:
En undervisningstime i Japan er næ
Page 63 and 64:
ulike problemtyper og formulere ell
Page 65 and 66:
Hva er egentlig realfaglig kompetan
Page 67 and 68:
studenter, til og med i realfaglige
Page 69 and 70:
debatten er forholdet mellom viten
Page 71 and 72:
metafysikk - og matematikk. Derved
Page 73 and 74:
verket er aha-opplevelsen der det h
Page 75 and 76:
utfyller bildet: Spørsmålet om an
Page 77 and 78:
Bakgrunnsfaktorer Om bakgrunnsfakto
Page 79 and 80:
Det fins et godt eksempel på matem
Page 81 and 82:
substans” som den kvinnelige. Og
Page 83 and 84:
lærertetthet og lærertyper og und
Page 85 and 86:
elever foretrekker oppskriftsunderv
Page 87 and 88: matematikkoppgaver på et visst niv
Page 89 and 90: statikk. Fra Sveits kjenner vi Bern
Page 91 and 92: være, gjør at viktige synspunkter
Page 93 and 94: synspunktet. Men de som har villet
Page 95 and 96: ombastiske slutninger. Men det kan
Page 97 and 98: Et annet aspekt ved matematikkfaget
Page 99 and 100: av at motivasjon gjennom blant anne
Page 101 and 102: mye som tyder på at naturfagene re
Page 103 and 104: Suksess 381 Etter denne lange - og
Page 105 and 106: Tabell 3: TIMSS 2003 - Hjemmet Alle
Page 107 and 108: de bruker mer tid på å forklare s
Page 109 and 110: Tabell 4: TIMSS 2003 - Lekser Lekse
Page 111 and 112: A n t a l l 700 600 500 400 300 200
Page 113 and 114: mor og far har høgskole/universite
Page 115 and 116: arbeider med matematikk, kontroller
Page 117 and 118: standardavvik over snittet. De høg
Page 119 and 120: Vi ser dessuten at det er overvekt
Page 121 and 122: Blant utvalget var det påfallende
Page 123 and 124: Funnene er tilsvarende for far: P r
Page 125 and 126: P r o s e n t 35,0 30,0 25,0 20,0 1
Page 127 and 128: datamaskin til å gjøre skolearbei
Page 129 and 130: Ser vi igjen på snittet, ligger el
Page 131 and 132: Vi ser 423 - som vi har nevnt tidli
Page 133 and 134: Den spesielle grunnskolen velges ik
Page 135 and 136: Tendensene er ikke så klare i forb
Page 137: Igjen ser vi en grei sammenheng, og
Page 141 and 142: Den sosiale sida, i alle fall i for
Page 143 and 144: sine meninger 433 , der svaralterna
Page 145 and 146: • Forandring og sammenheng: Matem
Page 147 and 148: Ei oppsummering 448 Vi skal nå for
Page 149 and 150: virksomhetsområder.” 453 Og det
Page 151 and 152: undersøkelsen. De har planer om la
Page 153 and 154: Vi ser at korrelasjonen mellom utda
Page 155 and 156: en klar egenverdi blant dem som lyk
Page 157 and 158: Det er vanskelig å se noe opprør
Page 159 and 160: Jeg skal ikke strekke resultatene f
Page 161 and 162: • Undersøkelsene sier ikke noe o
Page 163 and 164: Et felles løft for realfagene Løs
Page 165 and 166: Epilog Likevel, ei optimistisk slut
Page 167 and 168: [Brousseau 97] G. Brousseau: Theory
Page 169 and 170: [Hoel 31] Sigurd Hoel: Veien til ve
Page 171 and 172: [Morgenbladet 06] Pengene snakker (
Page 173: [Turnbull Server: Galois] http://ww
show all

Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?