Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

studenter, til og med i realfaglige miljøer. Dette var forståelig i skyggen av realisters
skyldforhold når det gjaldt produksjon av atombomben og de påfølgende atommarsjene på
1960-tallet. Og det var forståelig når man så en klar mangel på sjølkritikk hos en del realister i
forhold til miljøspørsmål, og i lys av den store oppblomstringa av nye fag som sosiologi og
andre samfunnsfag samt i kampen mot etablerte sannheter. 246
Men motviljen var også irrasjonell. I vår tid har pendelen som latterliggjorde realfagene i
mange miljøer, slått tilbake med stor styrke. I skoledebatter om kvalitet og reformer har det
nesten bare dreid seg om matematikk og naturfag i flere år. Og det er overraskende å se at
norsk skole bedømmes som dårlig uten at andre sentrale fag berøres eller nevnes i det hele
tatt. Det eneste som teller, ser ut til å være realfaglig kompetanse. Et godt eksempel er
innføringa av ½ tilleggspoeng på vitnemålet for hvert realfag: Dette blei innført i
videregående skole for snart ti år sia og har fått den underlige konsekvensen at elever som
skal studere helt andre fag enn realfag, likevel tar realfag for å få tilleggspoeng. 247 Denne
debatten er det vanskelig å forstå for ikke-realister: En skulle tro at ferdigheter i
fremmedspråk var mer vesentlig i vår tid, særlig når det viser seg at arbeidsledighet blant
realister er et problem i dag mens en globalisert økonomi skriker etter fagfolk som kan
kommunisere, det vil si som behersker fremmede språk og kjenner sitt eget og andre lands
kultur og kulturarv.
Disse holdningene synliggjøres ganske klart i rapporten om 15-åringers kompetanse i
forbindelse med PISA-undersøkelsen fra 2003: 248 ”Noen vil mene at vi, og hele PISA-studien,
legger for mye vekt på måling av kunnskaper innenfor et snevert område, og kanskje særlig at
utvalget av fagområder er preget av back to basics og utdanning for næringslivets behov, og
at det ikke er lagt nok vekt på dannelsesaspektet. Dette er det selvsagt legitimt å hevde, men vi
vil peke på noen viktige momenter i denne sammenhengen. For det første kan vi med vår beste
vilje ikke forstå annet enn at de grunnleggende ferdighetene som er i fokus i PISA, også er
helt sentrale i et dannelsesperspektiv. God leseforståelse, forståelse av kvantitativ
informasjon og resonnementer, analytisk resonneringsevne og grunnleggende kompetanse i
naturfag danner en viktig basis for å tilegne seg kunnskaper og for å kunne bruke disse i
246
Sjøberg 05 – Svein Sjøberg har tilsvarende vurdering i denne kronikken.
247
I bladet Skolefokus blei det i denne sammenheng blant annet hevda at realfag var vanskeligere fag enn andre,
og derfor måtte spesialbehandles.
248
Kjærnsli 04, side 253
67