Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Et annet aspekt ved matematikkfaget som gjør at det kan ha høy status eller lav status i
offentlig sammenheng, er nytteverdien. Rein matematikk ”krever ingen innslag av erfaring:
Den er et reint tankeprodukt,” 370 er et ikke uvanlig synspunkt. Et av de viktigste momentene i
G. H. Hardys vakre lille bok A Mathematician’s Apology 371 er matematikkens nytteverdi. Det
er sjølsagt at matematikk er et nyttig fag som basis for ingeniørkunst slik vi kjenner den
tradisjonelt fra de store industrieventyrene, og slik vi kjenner dagens industri. Romerne var
eksperter på vegbygging, vannledninger, bruer og mye mer, men den romerske kulturen
utmerka seg ikke innafor matematikk og matematisk nytenkning. Tilsvarende er forbindelsen
mellom dagens industrieventyr og faget matematikk ikke nødvendigvis synlig for de fleste.
For mange som ønsker seg yrker innafor industri eller medisin – for å nevne et par felt – er
ikke ønsket om å lære seg grunnleggende matematikkferdigheter like stort. Og både
kalkulatorer og datateknologien har de siste 30 åra klart å skjule de grunnleggende
regneoperasjonene relativt effektivt. Dette er poeng som gjør nytteverdien mer problematisk
enn den var tidligere. Det er mulig dette poenget – matematikk som en slags l’art pour l’art –
vil være mer problematisk under noen samfunnsforhold enn under andre. I et lagdelt samfunn
der lydighet oppover har høg status, vil det muligens være enklere å godta og bøye seg for et
kunnskapssyn der en ikke skal forstå vitsen med det en lærer. Denne type lydighet vil vi finne
i militær rangsinndeling, og den var langt mer framtredende i det norske samfunnet før 1960
enn den har vært etter. Med ungdomsopprøret – og spesielt opprøret innad i de høyere
utdanningsinstitusjonene som for eksempel universitetene – blei det stilt spørsmål ved blant
annet undervisninga. Det var tendenser til både en såkalt folkelighet og et høgt akademisk
nivå i dette opprøret. Folkeligheten krevde at nytteverdien var vesentlig mens en søken etter
nye metoder og avansert tenkning var et forsøk på å erstatte en eksisterende offentlighet og et
eksisterende politisk syn med et annet. Ut av denne omveltningen kom det to mulige veier:
Den ene var pragmatisk og kunne nok ta lett på alt som blei oppfatta som lite matnyttig. Og
den andre kunne være svært så teoretisk og tilsynelatende upraktisk.
Hardy hevder at ”The ’real’ mathematics of the ’real’ mathematicians, the mathematics of
Fermat and Euler and Gauss and Abel and Riemann, is almost wholly ’useless’ (and this is as
true of ’applied’ as of ’pure’ mathematics). It is not possilble to justify the life of any genuine
370 Dummet 01, side 10
371 Hardy 04
97