Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

More documents

Recommendations

Info

Tabell 11: PISA 2003 – Forhold til venner Og slik: Tabell 12: PISA 2003 – Sosialisering Poengsum, Jeg får lett venner, matematikk hører til og er godt likt. 700-799 Enig 600-699 Enig 500-599 Enig 400-499 Enig 300-399 Nøytral 200-299 Uenig Poengsum, Jeg holdes utafor, passer matematikk ikke inn og er ensom. 700-799 Uenig 600-699 Uenig 500-599 Uenig 400-499 Uenig 300-399 Svært uenig 200-299 Svært uenig De som skiller seg ut her, er de svakest presterende, og det kan forklares ved at mange av dem – pga. spesielle individuelle problem – ubevisst føler at de spiller en spesiell rolle i klassen og på skolen. Noen føler kanskje at de har spesielt få venner. Og noen kan kompensere ved avvikende svar på spørsmålet om de føler seg utafor. Men alt i alt ser vi at funnene ikke er signifikante. Ingen (11,4 %) har kommet for seint på skolen så mye som tre ganger de siste to ukene. Funnet styrkes klart av undersøkelsen i hele PISA 2003, der det ser ut til at fravær og ”forsovelser” er omvendt proporsjonale med poengskår i matematikk: Tabell 13: PISA 2003 – Forhold til frammøte Poengsum, Kommer du for matematikk seint på skolen? 700-799 Nei 600-699 Av og til 500-599 Nøytral 400-499 Ofte 300-399 Oftere 200-299 Svært ofte 134
Tendensene er ikke så klare i forbindelse med holdninger til skolen. Riktignok har vårt utvalg tenkt seg lengre utdanning, og få har tenkt seg en yrkesfaglig studieretning. De synes – noe mer enn snittet – at skolen fungerer bra, både i forhold til hvilke fag som tilbys, og skolen er nyttig og gir god bakgrunn for yrke og yrkesvalg. Utvalget har et meget godt forhold til lærerne og synes de gjør en god jobb. Og sin egen rolle på skolen beskriver de akkurat som andre elever: De er akseptert, passer inn og har et godt sosialt nettverk på skolen. Vårt utvalg ligger klart høgere enn gjennomsnittet når det gjelder presist oppmøte på skolen. Som sagt tidligere, må det stadig understrekes at resultatene i denne undersøkelsen ikke gir noe klart bilde av hva som er årsak og hva som er virkning: Er du god på skolen fordi du kommer godt overens med lærerne, eller er det omvendt? Lekser427 : Vårt utvalg bruker 4,5 timer (4,8 timer) på lekser i uka, 0,7 timer (0,2) ekstra fordi de er skoleflinke og 2,2 timer ekstra (0,8) på annet skolerelatert arbeid. Utvalget bruker altså ikke svært mye tid på lekser, men 3 av de 30 utmerker seg med å bruke fra 6 til 20 timer pr. uke på ”egne studier” og én bruker 8 timer pr. uke ekstra fordi han/hun ”er faglig flink”. Holdninger til og kunnskaper i faget matematikk428 : Tabell 14: PISA 2003 – Holdninger til matematikkfaget Holdninger til matematikk Alle de 4064 De beste 30 De svakeste 30 Liker bøker om matematikk 26,2 % 79,3 % 19,2 % Viktig å gjøre en innsats i matematikk 82,3 % 96,7 % 53,8 % på grunn av jobb seinere Gleder meg til matematikktimene 28,7 % 65,5 % 30,8% Liker å arbeide med matematikk 34,1 % 86,7 % 26,9 % Lærer matematikk for å forbedre yrkesmulighetene mine 81,3 % 93,3 % 57,7 % Interessert i det jeg lærer i matematikk 50,1 % 96,7 % 30,8 % Matematikk er viktig for de seinere studiene mine 85,2 % 89,6 % 50,0 % Matematikk er viktig når jeg skal skaffe meg jobb 72,9 % 82,8 % 57,7 % Sikker på mine ferdigheter i 8 ulike 66,7 % 100,0 % 40,4 % matematiske emner Ubekymra i forhold til vanskegraden i matematikk 427 PISA 2003 – Elevspørreskjema (Se vedlegg): Del D, Spørsmål 29 428 PISA 2003 – Elevspørreskjema (Se vedlegg): Del E, Spørsmål 30 - 32 135 53,4 % 96,7 % 70,8 %
Page 1 and 2:
Skoleelever, matematikk og den hell
Page 3 and 4:
Sammendrag Denne teksten var opprin
Page 5 and 6:
Kanskje vi må tilbake til bare tav
Page 7 and 8:
Hvordan jeg blev så flink Om kunns
Page 9 and 10:
Erasmus’ bror er den kloke odelsg
Page 11 and 12:
Norsk skoledebatt - en parodi? Om s
Page 13 and 14:
videregående skole fra 1994, den s
Page 15 and 16:
Testing… Presentasjon av TIMSS, p
Page 17 and 18:
I TIMSS 2003 ble bare de to første
Page 19 and 20:
Matematisk kompetanse: Evne til å
Page 21 and 22:
Forutsetninger og generelle resulta
Page 23 and 24:
fra en norsk elev 49 som nylig har
Page 25 and 26:
ønske om å ta konsekvensene av de
Page 27 and 28:
Holdninger 73 Det er naturligvis va
Page 29 and 30:
har ingen sammenheng med skoleprest
Page 31 and 32:
land fungerer metodene som gode og
Page 33 and 34:
Det blir generelt sett stilt lite k
Page 35 and 36:
ikke absolutte. Og relativt sett ka
Page 37 and 38:
Bakgrunnsmateriale Historier Gode,
Page 39 and 40:
Blaise Pascal 134 var født i 1623
Page 41 and 42:
eviste i ettertid at de fleste stem
Page 43 and 44:
David Kunszenti-Kovacs 157 (1984 -
Page 45 and 46:
Begavete studenter Om begavete stud
Page 47 and 48:
• Og undervisning som griper tak
Page 49 and 50:
En psykologisk undersøkelse 182 fr
Page 51 and 52:
arbeide videre med matematikk oppga
Page 53 and 54:
olympiadens ultimate slagord: Det v
Page 55 and 56:
metoder som ikke er så ulike: Fors
Page 57 and 58:
det operasjonelle. Vi kunne kalle d
Page 59 and 60:
TIMSS og videostudier av undervisni
Page 61 and 62:
En undervisningstime i Japan er næ
Page 63 and 64:
ulike problemtyper og formulere ell
Page 65 and 66:
Hva er egentlig realfaglig kompetan
Page 67 and 68:
studenter, til og med i realfaglige
Page 69 and 70:
debatten er forholdet mellom viten
Page 71 and 72:
metafysikk - og matematikk. Derved
Page 73 and 74:
verket er aha-opplevelsen der det h
Page 75 and 76:
utfyller bildet: Spørsmålet om an
Page 77 and 78:
Bakgrunnsfaktorer Om bakgrunnsfakto
Page 79 and 80:
Det fins et godt eksempel på matem
Page 81 and 82:
substans” som den kvinnelige. Og
Page 83 and 84: lærertetthet og lærertyper og und
Page 85 and 86: elever foretrekker oppskriftsunderv
Page 87 and 88: matematikkoppgaver på et visst niv
Page 89 and 90: statikk. Fra Sveits kjenner vi Bern
Page 91 and 92: være, gjør at viktige synspunkter
Page 93 and 94: synspunktet. Men de som har villet
Page 95 and 96: ombastiske slutninger. Men det kan
Page 97 and 98: Et annet aspekt ved matematikkfaget
Page 99 and 100: av at motivasjon gjennom blant anne
Page 101 and 102: mye som tyder på at naturfagene re
Page 103 and 104: Suksess 381 Etter denne lange - og
Page 105 and 106: Tabell 3: TIMSS 2003 - Hjemmet Alle
Page 107 and 108: de bruker mer tid på å forklare s
Page 109 and 110: Tabell 4: TIMSS 2003 - Lekser Lekse
Page 111 and 112: A n t a l l 700 600 500 400 300 200
Page 113 and 114: mor og far har høgskole/universite
Page 115 and 116: arbeider med matematikk, kontroller
Page 117 and 118: standardavvik over snittet. De høg
Page 119 and 120: Vi ser dessuten at det er overvekt
Page 121 and 122: Blant utvalget var det påfallende
Page 123 and 124: Funnene er tilsvarende for far: P r
Page 125 and 126: P r o s e n t 35,0 30,0 25,0 20,0 1
Page 127 and 128: datamaskin til å gjøre skolearbei
Page 129 and 130: Ser vi igjen på snittet, ligger el
Page 131 and 132: Vi ser 423 - som vi har nevnt tidli
Page 133: Den spesielle grunnskolen velges ik
Page 137 and 138: Igjen ser vi en grei sammenheng, og
Page 139 and 140: søvne (31,6 %). 90,0 % pugger en d
Page 141 and 142: Den sosiale sida, i alle fall i for
Page 143 and 144: sine meninger 433 , der svaralterna
Page 145 and 146: • Forandring og sammenheng: Matem
Page 147 and 148: Ei oppsummering 448 Vi skal nå for
Page 149 and 150: virksomhetsområder.” 453 Og det
Page 151 and 152: undersøkelsen. De har planer om la
Page 153 and 154: Vi ser at korrelasjonen mellom utda
Page 155 and 156: en klar egenverdi blant dem som lyk
Page 157 and 158: Det er vanskelig å se noe opprør
Page 159 and 160: Jeg skal ikke strekke resultatene f
Page 161 and 162: • Undersøkelsene sier ikke noe o
Page 163 and 164: Et felles løft for realfagene Løs
Page 165 and 166: Epilog Likevel, ei optimistisk slut
Page 167 and 168: [Brousseau 97] G. Brousseau: Theory
Page 169 and 170: [Hoel 31] Sigurd Hoel: Veien til ve
Page 171 and 172: [Morgenbladet 06] Pengene snakker (
Page 173: [Turnbull Server: Galois] http://ww
show all

Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?