Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

More documents

Recommendations

Info

Lærerne i matematikk Alle de 4064 De beste 30 De svakeste 30 Viser interesse for den enkelte elevs læring 90,1 % 100,0 % 71,4 % Elevene hører ikke etter 89,6 % 96,7 % 75,0 % Lærer gir ekstra hjelp ved behov 88,6 % 96,7 % 66,7 % Best med utgangspunkt i skriftlig materiale 92,6 % 93,3 % 66,7 % Lærer hjelper elever å lære 95,9 % 100,0 % 70,0 % Det er bråk og uro i timene 90,8 % 96,7 % 94,4 % Lærer forklarer helt til elevene forstår 87,3 % 93,3 % 73,7 % Lang tid før det blir ro 84,3 % 93,3 % 57,1 % Elevene arbeider ikke godt 87,1 % 100,0 % 75,0 % Lærer tillater at elever uttrykker sine egne meninger 86,8 % 96,7 % 80,0 % Elevene begynner arbeidet lenge etter at timen har begynt 84,0 % 70,0 % 70,0 % Alle (90,1 %) mener lærerne viser interesse for den enkelte elevs læring. Alle utenom én (89,6 %) mener elevene ikke hører etter. Alle utenom én (88,6%) sier at læreren gir ekstra hjelp når det er behov. Alle utenom to (92,6 %) arbeider med utgangspunkt i skrevet materiale. Alle (95,9 %) mener læreren hjelper elevene med å lære. Alle utenom én (90,8 %) nevner bråk og uro i timene. Alle utenom to (87,3 %) sier at læreren forklarer helt til elevene forstår. Alle utenom to (84,3 %) hevder det ofte tar lang tid før elevene roer seg. Alle (87,1 %) mener at elevene ofte ikke klarer å arbeide godt. Alle utenom én (86,8 %) mener at lærerne gir elevene mulighet til å uttrykke sine meninger. 70,0 % (84,0 %) mener at elevene ofte ikke begynner arbeidet før lenge etter at timen har begynt. Når det gjelder den generelle holdningen til matematikklærerne, er forskjellene på utvalget og gjennomsnittet ganske små, og kanskje er det urimelig å konkludere. Vi ser jamt over svært høge prosenter, og i mange tilfelle er alle i utvalget, 100 %, enige om et synspunkt, og det er et sterkt signal. Utvalget ser riktignok ut til å være mer oppmerksom på dårlige arbeidsvaner og uro enn gjennomsnittet, og da er det nok ”de andre elevene” de har bitt seg merke i. Det er kanskje påfallende at hele 13,2 % mener lærerne sjelden eller aldri gir elevene mulighet til å uttrykke sine meninger. I utvalget er det kun én elev som vurderer det slik. I tillegg til mye av det vi har sett på tidligere, er dette et nytt tegn på at de flinke i matematikk er mer tilpassa og mer vennlig stemt overfor skole og lærere enn gjennomsnittet. Vi ser litt nøyere på dette ene spørsmålet i hele PISA 2003: Læreren gir elevene mulighet til å uttrykke 142
sine meninger 433 , der svaralternativet Aldri eller nesten aldri fanger opp elever som er i opposisjon: P r o s e n t 25 20 15 10 5 0 750- 799 700- 749 650- 699 Figur 20: PISA 2003 – Opprørskhet Er de opprørske elevene best i matematikk? 600- 649 550- 599 500- 5459 450- 499 143 400- 449 Poengsum, matematikk 350- 399 300- 349 250- 299 200- 249 Opprørske Sammenlikner vi poengsummene på matematikkprøva mellom de i opposisjon og alle, ser vi av diagrammet at de opposisjonelle skårer dårligere enn snittet: Forskjellen er gjennomsnittlig 19 poeng under snittet på 495. Men vi kan jo legge merke til at blant dem i opposisjon, er det klart færrest av dem som skårer best. Det bekrefter at ”opprørerne” ikke er blant dem som lykkes best i matematikk – men sammenhengen kan ikke dokumenters, til det er først og fremst spørreskjemaet i PISA for dårlig på dette feltet. Hvor homogen er egentlig gruppa med de aller beste? Vi ser på noen avvikende enkelttilfeller 434 : • En gutt 435 i utvalget skilte seg ut ved å ikke ha gått i barnehage og ved å ha lite bøker hjemme. • En gutt 436 skilte seg ut ved å hevde at skolen har vært bortkasta tid. • Én gutt 437 skilte seg ut ved å føle seg utafor og være ensom. • Ei jente 438 skilte seg ut ved å være redd for at matematikktimene skulle være vanskelige, følte seg ikke flink i matematikk, blir stressa av matematikklekser og mener ikke at matematikk er et av hennes bedre fag. 433 PISA 2003 – Elevspørreskjema (Se vedlegg): Del F, Spørsmål 38j 434 PISA 2003 – Elevspørreskjema (Se vedlegg): Utvalgte svar 435 Elev rangert som nr. 14 av de 30. PISA 2003 – Elevspørreskjema (Se vedlegg): Spørsmål 20 og 19 436 Elev rangert som nr. 4 av de 30. PISA 2003 – Elevspørreskjema (Se vedlegg): Spørsmål 24b 437 Elev rangert som nr. 15 av de 30. PISA 2003 – Elevspørreskjema (Se vedlegg): Spørsmål 32a, b, c og g 438 Elev rangert som nr. 12 av de 30. PISA 2003 – Elevspørreskjema (Se vedlegg): Spørsmål 20 og 19 Alle
Page 1 and 2:
Skoleelever, matematikk og den hell
Page 3 and 4:
Sammendrag Denne teksten var opprin
Page 5 and 6:
Kanskje vi må tilbake til bare tav
Page 7 and 8:
Hvordan jeg blev så flink Om kunns
Page 9 and 10:
Erasmus’ bror er den kloke odelsg
Page 11 and 12:
Norsk skoledebatt - en parodi? Om s
Page 13 and 14:
videregående skole fra 1994, den s
Page 15 and 16:
Testing… Presentasjon av TIMSS, p
Page 17 and 18:
I TIMSS 2003 ble bare de to første
Page 19 and 20:
Matematisk kompetanse: Evne til å
Page 21 and 22:
Forutsetninger og generelle resulta
Page 23 and 24:
fra en norsk elev 49 som nylig har
Page 25 and 26:
ønske om å ta konsekvensene av de
Page 27 and 28:
Holdninger 73 Det er naturligvis va
Page 29 and 30:
har ingen sammenheng med skoleprest
Page 31 and 32:
land fungerer metodene som gode og
Page 33 and 34:
Det blir generelt sett stilt lite k
Page 35 and 36:
ikke absolutte. Og relativt sett ka
Page 37 and 38:
Bakgrunnsmateriale Historier Gode,
Page 39 and 40:
Blaise Pascal 134 var født i 1623
Page 41 and 42:
eviste i ettertid at de fleste stem
Page 43 and 44:
David Kunszenti-Kovacs 157 (1984 -
Page 45 and 46:
Begavete studenter Om begavete stud
Page 47 and 48:
• Og undervisning som griper tak
Page 49 and 50:
En psykologisk undersøkelse 182 fr
Page 51 and 52:
arbeide videre med matematikk oppga
Page 53 and 54:
olympiadens ultimate slagord: Det v
Page 55 and 56:
metoder som ikke er så ulike: Fors
Page 57 and 58:
det operasjonelle. Vi kunne kalle d
Page 59 and 60:
TIMSS og videostudier av undervisni
Page 61 and 62:
En undervisningstime i Japan er næ
Page 63 and 64:
ulike problemtyper og formulere ell
Page 65 and 66:
Hva er egentlig realfaglig kompetan
Page 67 and 68:
studenter, til og med i realfaglige
Page 69 and 70:
debatten er forholdet mellom viten
Page 71 and 72:
metafysikk - og matematikk. Derved
Page 73 and 74:
verket er aha-opplevelsen der det h
Page 75 and 76:
utfyller bildet: Spørsmålet om an
Page 77 and 78:
Bakgrunnsfaktorer Om bakgrunnsfakto
Page 79 and 80:
Det fins et godt eksempel på matem
Page 81 and 82:
substans” som den kvinnelige. Og
Page 83 and 84:
lærertetthet og lærertyper og und
Page 85 and 86:
elever foretrekker oppskriftsunderv
Page 87 and 88:
matematikkoppgaver på et visst niv
Page 89 and 90:
statikk. Fra Sveits kjenner vi Bern
Page 91 and 92: være, gjør at viktige synspunkter
Page 93 and 94: synspunktet. Men de som har villet
Page 95 and 96: ombastiske slutninger. Men det kan
Page 97 and 98: Et annet aspekt ved matematikkfaget
Page 99 and 100: av at motivasjon gjennom blant anne
Page 101 and 102: mye som tyder på at naturfagene re
Page 103 and 104: Suksess 381 Etter denne lange - og
Page 105 and 106: Tabell 3: TIMSS 2003 - Hjemmet Alle
Page 107 and 108: de bruker mer tid på å forklare s
Page 109 and 110: Tabell 4: TIMSS 2003 - Lekser Lekse
Page 111 and 112: A n t a l l 700 600 500 400 300 200
Page 113 and 114: mor og far har høgskole/universite
Page 115 and 116: arbeider med matematikk, kontroller
Page 117 and 118: standardavvik over snittet. De høg
Page 119 and 120: Vi ser dessuten at det er overvekt
Page 121 and 122: Blant utvalget var det påfallende
Page 123 and 124: Funnene er tilsvarende for far: P r
Page 125 and 126: P r o s e n t 35,0 30,0 25,0 20,0 1
Page 127 and 128: datamaskin til å gjøre skolearbei
Page 129 and 130: Ser vi igjen på snittet, ligger el
Page 131 and 132: Vi ser 423 - som vi har nevnt tidli
Page 133 and 134: Den spesielle grunnskolen velges ik
Page 135 and 136: Tendensene er ikke så klare i forb
Page 137 and 138: Igjen ser vi en grei sammenheng, og
Page 139 and 140: søvne (31,6 %). 90,0 % pugger en d
Page 141: Den sosiale sida, i alle fall i for
Page 145 and 146: • Forandring og sammenheng: Matem
Page 147 and 148: Ei oppsummering 448 Vi skal nå for
Page 149 and 150: virksomhetsområder.” 453 Og det
Page 151 and 152: undersøkelsen. De har planer om la
Page 153 and 154: Vi ser at korrelasjonen mellom utda
Page 155 and 156: en klar egenverdi blant dem som lyk
Page 157 and 158: Det er vanskelig å se noe opprør
Page 159 and 160: Jeg skal ikke strekke resultatene f
Page 161 and 162: • Undersøkelsene sier ikke noe o
Page 163 and 164: Et felles løft for realfagene Løs
Page 165 and 166: Epilog Likevel, ei optimistisk slut
Page 167 and 168: [Brousseau 97] G. Brousseau: Theory
Page 169 and 170: [Hoel 31] Sigurd Hoel: Veien til ve
Page 171 and 172: [Morgenbladet 06] Pengene snakker (
Page 173: [Turnbull Server: Galois] http://ww
show all

Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?