Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...
Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...
Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Vi ser 423 – som vi har nevnt tidligere – at barnehage ikke gir signifikante utslag. Problemet i<br />
PISA-undersøkelsen – et ”problem” som gjør at svara nesten blir ubrukelig – er rett og slett at<br />
altfor mange har gått i barnehage eller førskole, derfor får vi ikke noe resultat som kan fortelle<br />
oss om effekten. Hvis vi ser <strong>på</strong> alle dem som ikke har gått i barnehage i det hele tatt, 424 får vi<br />
en gjennomsnittskår <strong>på</strong> 466, det vil si 0,33 standardavvik under snittet. Her er også tallene for<br />
små til å trekke klare konklusjoner, men skulle vi satt karakterer <strong>på</strong> matematikkprøva, nærmer<br />
vi oss i alle fall en halv karakter forskjell mellom barnehagebarn og andre.<br />
Trass i at utvalget vårt er lite, 30 er et lavt tall, er det klare ten<strong>den</strong>ser i undersøkelsen. Litt<br />
grovt kan vi si: Elevene som lykkes i matematikk, bor sammen med sine biologiske foreldre<br />
som begge arbeider heltid utafor hjemmet. Hjemmene er over gjennomsnittlig utstyrt med<br />
hjelpemidler for skolearbeid. Pedagogisk programvare har riktignok ikke noen framskutt plass<br />
utover det gjennomsnittlige. Utvalget har dessuten velutstyrte bibliotek med skjønnlitterære<br />
bøker og støttelitteratur til skolegang. Og boksamlingene er relativt store. En luksusgjenstand<br />
som svømmebasseng er mindre representert enn blant elever flest, men ikke signifikant. Mor<br />
har høg utdanning, høgere enn far, og elevene har gått i barnehage. Den klassiske borgerlige<br />
kjernefamilien er altså et godt fundament, og mors kunnskaper – det vil si utdanningsnivå – er<br />
viktig, viktigere enn fars. Men igjen er det et spørsmål om hva som er årsak og hva som er<br />
virkning.<br />
Holdninger til utdanning, skole og lærere425 :<br />
Tabell 9: PISA 2003 – Holdninger til skolegang<br />
Holdninger til skole Alle de 4064 De beste 30 De svakeste 30<br />
Skal ta yrkesfaglig studieretning<br />
i videregående skole<br />
46,9 % 16,7 % 60,0 %<br />
Skal ta allmennfaglig studieretning<br />
i videregående skole<br />
53,1 % 83,3 % 20,0 %<br />
Skal ta kort utdanning etter<br />
videregående skole<br />
11,3 % 3,3 %<br />
Skal ta minst 3 års utdanning<br />
etter videregående skole<br />
33,2 % 43,3 %<br />
Skal ta minst 5 års utdanning<br />
etter videregående skole<br />
25,4 % 63,3 % 13,3 %<br />
423<br />
Tabellen er en ”oversettelse” av de numeriske resultatene til tilsvarende kategori fra spørreskjemaet, og ser vi<br />
altså ingen signifikante forskjeller.<br />
424<br />
297 av de i alt 4064<br />
425<br />
PISA 2003 – Elevspørreskjema (Se vedlegg): Del C og D, Spørsmål 20 - 28<br />
131