Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

lærertetthet og lærertyper og undervisningsmetoder i brei forstand. Dessuten er mengde
undervisning, antall timer pr. uke samt pensum viktige momenter. Og sammen med mengde
undervisning henger naturligvis fravær fra undervisning.
Det er vanskelig å finne svar på hvordan skolen bør være. Foreløpige PISA- og TIMSSundersøkelser
gir tvetydige resultat. Det fins undersøkelser som framhever lærertetthet som
betydningsfull for skoleresultatene. Likevel hevder nåværende undervisningsminister 308 at
lærertetthet ikke har betydning: Hun bruker TIMSS-resultat som plasserer norske elever midt
på skalaen når det gjelder realfagsresultater samtidig som vi har en relativt sett dyr skole, dvs.
små klasser. Så enkelt er det naturligvis ikke. Denne statistikken er et resultat av at mange
svært små skoler i Norge – som følge av landets geografi – trekker statistikken opp når det
gjelder kostnader, uten at vi kan si at vi egentlig har små skoleklasser i dette landet. Men
statistikken er tvetydig. Like vanskelig er det å peke på undervisningsutstyr eller lærebøker
som viktige årsaker til gode eller dårlige resultater.
Det fins muligens ett særpreg ved norske læreplaner: I realfagene har norsk skole valgt en
både – og linje. Elevene skal anvende lærestoffet, tenke praktisk, og de skal lære teorien. I
Norge har vi brukt elektroniske hjelpemidler i skolen, fra de kom på markedet. Dette spenner
fra bruk av film og video i morsmåls-, fremmedspråks- og samfunnsfagundervisninga til
kalkulatoren i matematikk. Og vi ser det tydelig innafor informatikkfaget: Programmering har
alltid vært for de svært få, mens integrerte pakker med et enkelt grensesnitt kom inn i skolen
allerede på 1980-tallet i IT-undervisninga. Matematikk muntlig forsvant som disiplin med
skolereformen i videregående skole i 1975, og derved også arbeidet med å få elevene til å
forklare og samtale om hva de gjør og skal gjøre. Vi har hatt tendenser til at metode har blitt
nedtonet, men likevel ikke på langt nær i så stor grad som i land der man har brukt
flervalgsoppgaver 309 . Lenger sør i Europa, både i Tyskland, Frankrike, Sveits, Østerrike, Italia
og Spania, er det vekt på teorien, og bruk av kalkulator er nedtonet i forhold til hos oss. Et
annet viktig forhold er at norsk skole er inkluderende: De 13 åra er for alle, alle får anledning
til å ta allmennfag, og skole og myndigheter prøver å la alle stå, dersom ikke fraværet har vært
urovekkende høgt. Tendensen har også gått videre til universitet og høgskoler der for
eksempel allmennlærerstudiet helt fram til i år bare har krevd bestått vitnemål – med noen
308 Kristin Clemet, utdanningsminister fra 2001.
309 Multiple-choice, velkjent fra bl.a. USA.
83