Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

More documents

Recommendations

Info

valgforskere og statistikere. Nylig 339 blei det offentliggjort ei sammenlikning mellom slik TVgallupp og ekte gallupp. Et spørsmål som blei undersøkt, var slik: ”Hva synes du om parkeringsvaktene, er de for grådige, eller gjør de bare jobben sin? Av dem som ringte inn til redaksjonen svarte 96 prosent at parkeringsvaktene var for grådige. I den seriøse undersøkelsen svarte bare 34 prosent at parkeringsvaktene var for grådige.” 340 Da TV-kanalen fikk forelagt dette resultatet, svarte programlederen: ”Jeg føler meg sikker på at seerne våre forstår at dette ikke er en seriøs måling, og oppfatter uttalelsene (…) som akademisk arroganse.” 341 Avisa forteller dessuten at programlederen 342 ”har større respekt for det norske folk” 343 enn han har for valgforskeren. 344 Denne anekdoten peker på et særpreg i norsk offentlighet og norsk samfunnsdebatt. I mange tilfelle står vitenskap og kjensgjerninger mot økonomiske interesser 345 eller mot ideologi, livssyn eller partipolitiske standpunkt. Og derfor kan det være viktig å undersøke om denne offentlige holdningen, den offentlige motsetningen og debatten er meningsbærende i forhold til et lands allmennkunnskap. Den borgerlige offentligheten 346 overtok embetsstandens dyder. I etterkrigstida har det vært sosialdemokratiet som i stor grad har satt standard for den offentlige debatt og den offentlige samtalen. Opprinnelig skulle denne offentligheten være en kulturell motvekt til de borgerlige dydene, særlig eksemplifisert gjennom det kollektive i motsetning til det individuelle. Nå var det naturligvis umulig – sjøl for et eneveldig sosialdemokratisk parti slik Arbeiderpartiet styrte Norge – å utrydde de borgerlige dydene, men fellesskapet og likhetsidealene var viktige elementer i etterkrigsåra fram til sosialdemokratiets fall midt på 1960-tallet. I dag har blant annet mediesituasjonen, men også en nykapitalistisk bevissthet, rota det til for de gamle dydene. At enigheten ikke lenger er rådende, er naturligvis viktig. Men den liberalistiske ideen som dyrker alle innspill i det offentlige rom, uansett hvor riv ruskende gale de enn kan 339 Dagbladet 11. mai 2005 340 ”Advarer mot TV’s meningsmålinger”, Dagbladet 11. mai 2005. En tilsvarende forskjell blei det i holdning til kjønnskvotering, et emne der det er rimeligere at vi har ei mening basert på kunnskaper enn i holdninger omkring parkeringsvakter: Blant innringere var 91 % mot kjønnskvotering, i den seriøse undersøkelsen var tilsvarende tall 58 %. 341 ”Akademisk arroganse”, Dagbladet 11. mai 2005 342 Oddvar Stenstrøm, programleder i TV2s Holmgang 343 ibid. 344 Frank Aarebrot, professor 345 Innringningsprogrammene tjener penger på at folk svarer på radio- og TV-gallupper, ofte kan prisene på slike tellerskritt være mange hundre prosent høgere enn det teleselskapene tar i betaling. 346 Habermas 71 90
være, gjør at viktige synspunkter ikke lenger er så lette å få øye på som i den tida da den offentlige debatten var ung 347 og prega av enigheten fra de første etterkrigsåra. Det blei spøkefullt sagt om den sovjetrussiske offentligheten at dersom man sa det man ville, blei det lagt merke til – men man blei arrestert; i Vesten, derimot, fikk man si det man ville, men der ville ingen legge merke til det. I vår tid er det de politiske partiene som i stor grad preger offentligheten. Det er de politiske partiene som beskriver hva vi mener om dette og hint. Og det er av og til forbausende å se på hvilken måte de politiske partienes dagsorden fastsetter utdanningspolitikken og kunnskapsbildet i det norske samfunnet. Jeg skal ikke påstå at jeg kan grunngi dette utfra noen vitenskaplig undersøkelse, men det er viktig å påpeke visse viktige trekk i vår kollektive holdning til fagene og til matematikk i særdeleshet. Og trass i at enkeltsynspunkt er noe spissformulert og at man ikke finner synspunktene uttalt i noe partiprogram, er helhetsbildet jeg trekker opp av en viss substans. Arbeiderpartiet sto for skoleutbygginga etter krigen og klarte å gjennomføre sosialdemokratiets ønske om en kvalitativt god skole for alle, opp til 16 års alder. Likhetsprinsippet var viktig, langt viktigere enn eliteskoler og forskjellsbehandling. Dette sverdet var tveegget, for partiet har også hatt en viss motstand mot den velutdanna intellektuelle. Historia har sammenheng med den proletære offentlighet som arbeiderbevegelsen sto for. Den siste skolereformen, R94 og L97, var partiets siste verk. Det går an å se på den offentlige debatt om skole som en debatt langs fire ulike akser: • Evaluering • Innhold • Undervisningsmetoder • Kunnskapssyn Debatten om vurderingsformer starta for alvor i 1960-åra, og jeg tror det er riktig å si at den egentlig var initiert av elever som så det mangelfulle i å få en bokstav som eneste respons på innleverte arbeider. Dette utvikla seg til en hard politisk drakamp hvor Arbeiderpartiet og Sosialistisk folkeparti markerte seg som kritikere av et system som ikke kan fungere godt for 347 TV-debattene på NRK i 1960-åra. 91
Page 1 and 2:
Skoleelever, matematikk og den hell
Page 3 and 4:
Sammendrag Denne teksten var opprin
Page 5 and 6:
Kanskje vi må tilbake til bare tav
Page 7 and 8:
Hvordan jeg blev så flink Om kunns
Page 9 and 10:
Erasmus’ bror er den kloke odelsg
Page 11 and 12:
Norsk skoledebatt - en parodi? Om s
Page 13 and 14:
videregående skole fra 1994, den s
Page 15 and 16:
Testing… Presentasjon av TIMSS, p
Page 17 and 18:
I TIMSS 2003 ble bare de to første
Page 19 and 20:
Matematisk kompetanse: Evne til å
Page 21 and 22:
Forutsetninger og generelle resulta
Page 23 and 24:
fra en norsk elev 49 som nylig har
Page 25 and 26:
ønske om å ta konsekvensene av de
Page 27 and 28:
Holdninger 73 Det er naturligvis va
Page 29 and 30:
har ingen sammenheng med skoleprest
Page 31 and 32:
land fungerer metodene som gode og
Page 33 and 34:
Det blir generelt sett stilt lite k
Page 35 and 36:
ikke absolutte. Og relativt sett ka
Page 37 and 38:
Bakgrunnsmateriale Historier Gode,
Page 39 and 40: Blaise Pascal 134 var født i 1623
Page 41 and 42: eviste i ettertid at de fleste stem
Page 43 and 44: David Kunszenti-Kovacs 157 (1984 -
Page 45 and 46: Begavete studenter Om begavete stud
Page 47 and 48: • Og undervisning som griper tak
Page 49 and 50: En psykologisk undersøkelse 182 fr
Page 51 and 52: arbeide videre med matematikk oppga
Page 53 and 54: olympiadens ultimate slagord: Det v
Page 55 and 56: metoder som ikke er så ulike: Fors
Page 57 and 58: det operasjonelle. Vi kunne kalle d
Page 59 and 60: TIMSS og videostudier av undervisni
Page 61 and 62: En undervisningstime i Japan er næ
Page 63 and 64: ulike problemtyper og formulere ell
Page 65 and 66: Hva er egentlig realfaglig kompetan
Page 67 and 68: studenter, til og med i realfaglige
Page 69 and 70: debatten er forholdet mellom viten
Page 71 and 72: metafysikk - og matematikk. Derved
Page 73 and 74: verket er aha-opplevelsen der det h
Page 75 and 76: utfyller bildet: Spørsmålet om an
Page 77 and 78: Bakgrunnsfaktorer Om bakgrunnsfakto
Page 79 and 80: Det fins et godt eksempel på matem
Page 81 and 82: substans” som den kvinnelige. Og
Page 83 and 84: lærertetthet og lærertyper og und
Page 85 and 86: elever foretrekker oppskriftsunderv
Page 87 and 88: matematikkoppgaver på et visst niv
Page 89: statikk. Fra Sveits kjenner vi Bern
Page 93 and 94: synspunktet. Men de som har villet
Page 95 and 96: ombastiske slutninger. Men det kan
Page 97 and 98: Et annet aspekt ved matematikkfaget
Page 99 and 100: av at motivasjon gjennom blant anne
Page 101 and 102: mye som tyder på at naturfagene re
Page 103 and 104: Suksess 381 Etter denne lange - og
Page 105 and 106: Tabell 3: TIMSS 2003 - Hjemmet Alle
Page 107 and 108: de bruker mer tid på å forklare s
Page 109 and 110: Tabell 4: TIMSS 2003 - Lekser Lekse
Page 111 and 112: A n t a l l 700 600 500 400 300 200
Page 113 and 114: mor og far har høgskole/universite
Page 115 and 116: arbeider med matematikk, kontroller
Page 117 and 118: standardavvik over snittet. De høg
Page 119 and 120: Vi ser dessuten at det er overvekt
Page 121 and 122: Blant utvalget var det påfallende
Page 123 and 124: Funnene er tilsvarende for far: P r
Page 125 and 126: P r o s e n t 35,0 30,0 25,0 20,0 1
Page 127 and 128: datamaskin til å gjøre skolearbei
Page 129 and 130: Ser vi igjen på snittet, ligger el
Page 131 and 132: Vi ser 423 - som vi har nevnt tidli
Page 133 and 134: Den spesielle grunnskolen velges ik
Page 135 and 136: Tendensene er ikke så klare i forb
Page 137 and 138: Igjen ser vi en grei sammenheng, og
Page 139 and 140: søvne (31,6 %). 90,0 % pugger en d
Page 141 and 142:
Den sosiale sida, i alle fall i for
Page 143 and 144:
sine meninger 433 , der svaralterna
Page 145 and 146:
• Forandring og sammenheng: Matem
Page 147 and 148:
Ei oppsummering 448 Vi skal nå for
Page 149 and 150:
virksomhetsområder.” 453 Og det
Page 151 and 152:
undersøkelsen. De har planer om la
Page 153 and 154:
Vi ser at korrelasjonen mellom utda
Page 155 and 156:
en klar egenverdi blant dem som lyk
Page 157 and 158:
Det er vanskelig å se noe opprør
Page 159 and 160:
Jeg skal ikke strekke resultatene f
Page 161 and 162:
• Undersøkelsene sier ikke noe o
Page 163 and 164:
Et felles løft for realfagene Løs
Page 165 and 166:
Epilog Likevel, ei optimistisk slut
Page 167 and 168:
[Brousseau 97] G. Brousseau: Theory
Page 169 and 170:
[Hoel 31] Sigurd Hoel: Veien til ve
Page 171 and 172:
[Morgenbladet 06] Pengene snakker (
Page 173:
[Turnbull Server: Galois] http://ww
show all

Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?