Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

More documents

Recommendations

Info

overdreven.” 64 Slik sies det i den siste PISA-rapporten, og det er naturligvis riktig rent kvantitativt. Men i et litt videre perspektiv må vurderinga bli litt annerledes: Når det gjelder dagens norske skole, er matematikk – og delvis altså naturfag – det eneste teoretiske faget der gutter kan konkurrere med jenter – og få bedre resultater enn jentene. En tilsvarende tendens fins i andre land. Og den mest nærliggende konklusjonen er naturligvis at matematikkferdigheter er kjønnsavhengige, og i litt større grad enn dagens undersøkelser viser fordi at gutter ellers ligger etter jenter. Likevel kan det være interessant å understreke at matematikk ikke bare er matematikk. Det viser seg nemlig at det fins ulike kjønnsforskjeller i ulike disipliner innen faget: Det kan det se ut som om ”Jentene er flinkere til å regne, guttene er bedre til å bruke matematikk, og at for naturfag er jentene bedre til å resonnere logisk, mens guttene kan mer om naturfaglige emner.” 65 En annen side ved kjønnsforskjellene understrekes av den nyeste PISA-undersøkelsen: 66 Flere gutter enn jenter befinner seg i ytterpunktene, altså som spesielt svakt presterende og spesielt sterkt presterende. 67 Dessuten har jentene mindre tiltro til egne ferdigheter i matematikk enn guttene. 68 En viktig kjønnsforskjell er guttenes holdning til høgere utdanning: Langt flere gutter enn jenter nøyer seg med utdanning på et lavere nivå; jentene har høgest ambisjoner. 69 Leseferdigheter I svært mange skolefag fins det – naturlig nok – en klar sammenheng mellom leseferdigheter og ferdigheter i andre fag, for eksempel i lesing og i naturfaget. Tendensen er ikke målbar når det gjelder matematikk og lesing, sjøl om også matematikkproblemer presenteres med til dels lange tekster. 70 Når det gjelder elever med minoritetsspråklig bakgrunn – sett med norske øyne – er bildet annerledes: Her er sammenhengen mellom leseferdigheter og prestasjoner i både naturfag og matematikk helt klar. 71 Den nyeste undersøkelsen understreker imidlertid at bruken av norsk hjemme har minst betydning i faget matematikk og i problemløsning. 72 64 ibid. side 75 65 Lie 01, side 177 – 178 66 Kjærnsli 04, side 76 67 ibid. side 77 68 ibid. side 194 69 ibid. side 210 70 Lie 01, side 180 71 ibid. side 181 72 Kjærnsli 04, side 207 26
Holdninger 73 Det er naturligvis vanskelig å gi absolutte tall når det gjelder holdninger. Ulike elever kan i mange tilfelle mene det samme, men uttrykke det med ulike nyanser. På spørreskjema besvarer man holdninger i forhold til en gradert skala 74 , og ulike elever uttrykker sine holdninger med sterkere eller svakere ordbruk. I alle undersøkelsene finner vi gjennomgående positive holdninger hos elever i Norge, både i forhold til skole, fag og lærere. Dette kan være et resultat av høg trivselsgrad i norske skoler, kanskje av lite konkurranse mellom elever, små sosiale konflikter og at kravene som stilles i norsk skole ikke skaper mistrivsel. Med disse forbeholdene, som naturligvis vil være tilsvarende i andre land, er det likevel klart at norske elever, og særlig gutter, ligger under internasjonalt gjennomsnitt når det gjelder positive holdninger 75 og motivasjon 76 i faget matematikk, men altså ikke i forhold til skolen som sådan. Lekser 77 73 Watterson 91 – Bind 1, side 183 74 Likert-skalaen 75 Lie 01, side 191 76 ibid. side 195 - 198 77 Watterson 91 – Bind 5, side 21 27
Page 1 and 2: Skoleelever, matematikk og den hell
Page 3 and 4: Sammendrag Denne teksten var opprin
Page 5 and 6: Kanskje vi må tilbake til bare tav
Page 7 and 8: Hvordan jeg blev så flink Om kunns
Page 9 and 10: Erasmus’ bror er den kloke odelsg
Page 11 and 12: Norsk skoledebatt - en parodi? Om s
Page 13 and 14: videregående skole fra 1994, den s
Page 15 and 16: Testing… Presentasjon av TIMSS, p
Page 17 and 18: I TIMSS 2003 ble bare de to første
Page 19 and 20: Matematisk kompetanse: Evne til å
Page 21 and 22: Forutsetninger og generelle resulta
Page 23 and 24: fra en norsk elev 49 som nylig har
Page 25: ønske om å ta konsekvensene av de
Page 29 and 30: har ingen sammenheng med skoleprest
Page 31 and 32: land fungerer metodene som gode og
Page 33 and 34: Det blir generelt sett stilt lite k
Page 35 and 36: ikke absolutte. Og relativt sett ka
Page 37 and 38: Bakgrunnsmateriale Historier Gode,
Page 39 and 40: Blaise Pascal 134 var født i 1623
Page 41 and 42: eviste i ettertid at de fleste stem
Page 43 and 44: David Kunszenti-Kovacs 157 (1984 -
Page 45 and 46: Begavete studenter Om begavete stud
Page 47 and 48: • Og undervisning som griper tak
Page 49 and 50: En psykologisk undersøkelse 182 fr
Page 51 and 52: arbeide videre med matematikk oppga
Page 53 and 54: olympiadens ultimate slagord: Det v
Page 55 and 56: metoder som ikke er så ulike: Fors
Page 57 and 58: det operasjonelle. Vi kunne kalle d
Page 59 and 60: TIMSS og videostudier av undervisni
Page 61 and 62: En undervisningstime i Japan er næ
Page 63 and 64: ulike problemtyper og formulere ell
Page 65 and 66: Hva er egentlig realfaglig kompetan
Page 67 and 68: studenter, til og med i realfaglige
Page 69 and 70: debatten er forholdet mellom viten
Page 71 and 72: metafysikk - og matematikk. Derved
Page 73 and 74: verket er aha-opplevelsen der det h
Page 75 and 76: utfyller bildet: Spørsmålet om an
Page 77 and 78:
Bakgrunnsfaktorer Om bakgrunnsfakto
Page 79 and 80:
Det fins et godt eksempel på matem
Page 81 and 82:
substans” som den kvinnelige. Og
Page 83 and 84:
lærertetthet og lærertyper og und
Page 85 and 86:
elever foretrekker oppskriftsunderv
Page 87 and 88:
matematikkoppgaver på et visst niv
Page 89 and 90:
statikk. Fra Sveits kjenner vi Bern
Page 91 and 92:
være, gjør at viktige synspunkter
Page 93 and 94:
synspunktet. Men de som har villet
Page 95 and 96:
ombastiske slutninger. Men det kan
Page 97 and 98:
Et annet aspekt ved matematikkfaget
Page 99 and 100:
av at motivasjon gjennom blant anne
Page 101 and 102:
mye som tyder på at naturfagene re
Page 103 and 104:
Suksess 381 Etter denne lange - og
Page 105 and 106:
Tabell 3: TIMSS 2003 - Hjemmet Alle
Page 107 and 108:
de bruker mer tid på å forklare s
Page 109 and 110:
Tabell 4: TIMSS 2003 - Lekser Lekse
Page 111 and 112:
A n t a l l 700 600 500 400 300 200
Page 113 and 114:
mor og far har høgskole/universite
Page 115 and 116:
arbeider med matematikk, kontroller
Page 117 and 118:
standardavvik over snittet. De høg
Page 119 and 120:
Vi ser dessuten at det er overvekt
Page 121 and 122:
Blant utvalget var det påfallende
Page 123 and 124:
Funnene er tilsvarende for far: P r
Page 125 and 126:
P r o s e n t 35,0 30,0 25,0 20,0 1
Page 127 and 128:
datamaskin til å gjøre skolearbei
Page 129 and 130:
Ser vi igjen på snittet, ligger el
Page 131 and 132:
Vi ser 423 - som vi har nevnt tidli
Page 133 and 134:
Den spesielle grunnskolen velges ik
Page 135 and 136:
Tendensene er ikke så klare i forb
Page 137 and 138:
Igjen ser vi en grei sammenheng, og
Page 139 and 140:
søvne (31,6 %). 90,0 % pugger en d
Page 141 and 142:
Den sosiale sida, i alle fall i for
Page 143 and 144:
sine meninger 433 , der svaralterna
Page 145 and 146:
• Forandring og sammenheng: Matem
Page 147 and 148:
Ei oppsummering 448 Vi skal nå for
Page 149 and 150:
virksomhetsområder.” 453 Og det
Page 151 and 152:
undersøkelsen. De har planer om la
Page 153 and 154:
Vi ser at korrelasjonen mellom utda
Page 155 and 156:
en klar egenverdi blant dem som lyk
Page 157 and 158:
Det er vanskelig å se noe opprør
Page 159 and 160:
Jeg skal ikke strekke resultatene f
Page 161 and 162:
• Undersøkelsene sier ikke noe o
Page 163 and 164:
Et felles løft for realfagene Løs
Page 165 and 166:
Epilog Likevel, ei optimistisk slut
Page 167 and 168:
[Brousseau 97] G. Brousseau: Theory
Page 169 and 170:
[Hoel 31] Sigurd Hoel: Veien til ve
Page 171 and 172:
[Morgenbladet 06] Pengene snakker (
Page 173:
[Turnbull Server: Galois] http://ww
show all

Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?