Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Og mange teorier har vært på jakt etter loven som forklarer alt. Ofte har man påstått at man
har funnet den: I faget fysikk har man kanskje vært aller mest opptatt av denne
problemstillinga, og relativitetslikninga
2
E = mc har hatt status som nettopp en slik lov:
”What E = mc 2 does is give us a conservation law for everything. Instead of talking about
separate laws of conservation of mass and energy and momentum and work we can talk about
what I like to call the Law of Conservation of Everything.“ 241 “I dag er den mest lovende
teorien M-teorien, som bare virker i et rom med 11 dimensjoner, 10 i rom og én i tid, 242
hevdes det i jakta på teorien som forklarer alt.
Men tanken om slike lover eller teorier er ikke fremmed i andre sammenhenger heller.
Marxismen og Marx’ og Engels’ dialektikk har nesten hatt tilsvarende status for mange.
”Marx og Engels sin ide er at dette er ein allmenn lov for alt som fins. Med lov meiner dei ein
utviklingstendens som ikkje noe kan stoppe i lengda, men som alle slags motverkande årsaker
kan bremse og snu mellombels. Dei meiner altså at alt oppstår, endrar seg og tar slutt. Dette
skulle då gjelde elementærpartiklane, atoma, molekyla, enkelttinga, menneska, jorda,
solsystemet og universet. Men tidsperspektivet og måten det skjer på er sjølvsagt svært
forskjellig i dei forskjellige tilfella.” 243
Men hele ideen om en lov for alt, er en fremmed og absurd tanke for manges logikk. Og i
mange tilfelle blir denne type tankegang sett på som en som er forbeholdt såkalte realister –
trass i innslaget ovafor fra det kommunistiske manifest 244 .
Det fins en allmenn holdning til at realfaglig logikk er overførbar til andre områder enn det
reint realfaglige. Slike holdninger har ikke vært evige. Går vi tilbake til 1800-tallets
latinskoler, blei realistene sett på som ikke akkurat skolens kvikkeste hoder. 245 Men både
antikkens verden og ingeniørenes tidsalder, det 20. århundret, lovpriste realistene. På 1970tallet
kom det et klart tilbakeslag for naturvitenskaplig kultur i Norge, og det samme skjedde i
de delene av den vestlige verden der samfunnsfagene fikk en sterk oppblomstring i samband
med den politiske situasjonen på universitetene. Positivisme blei nesten et skjellsord blant
241 Mocarski 05
242 Fredriksen 05, side 75
243 Valen 98
244 Marx 48
245 Kielland 85
66