Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

kjernefag – for å komme inn. 310 Denne type inkludering har sannsynligvis en effekt på norsk
skole når det gjelder resultater. Og innafor realfagene har det faktisk vært vanskelig å
motivere andre enn dem som skal inn på lukka studier – for eksempel de som ønsker å bli
leger – til å jobbe hardt for å få gode karakterer. Det er ikke noe klart signal fra det norske
samfunnet som oppmuntrer for eksempel en som tenker på ingeniørstudiet til å jobbe for å bli
god i faget fysikk begrunna med at det har sammenheng med det yrket han skal bekle noen år
seinere.
Det er heller ikke enkelt å knytte faglige prestasjoner til skolebygning eller utstyr. Vi kan nok
tenke oss at dårlig inneklima er viktig, at gratis matservering kunne vært av betydning eller at
velutstyrte spesialrom kan ha effekt. Men vi veit det ikke.
Enda verre er det å kople lærer til resultat: Kan læreren sitt fag? Har han empati eller er han
ondsinnet og sarkastisk? Forklarer han godt nok for alle? Er han for streng i karaktersettinga?
Stiller han med tilleggsstoff? Er han entusiastisk eller mer av en søvngjenger? Er han mann
eller kvinne? Har han fordommer? For det første har det vært vanskelig eller lite ønskelig å
måle den enkelte lærers kvaliteter i klasserommet. For det andre er det en relativt vanskelig
sak å gjøre det. Det er mulig det fins deskriptive studier av ulike lærertyper. Men det er
kanskje viktigere å analysere hvordan ulike lærertyper eller ulike læreres forståelse for faget
nedfeller seg i undervisningsmetoder. En studie 311 – som ikke er stor nok i omfang til å trekke
vidtgående slutninger – knytter den læreren som i utgangspunktet er relativt uinteressert i sitt
eget fag utover sjølve undervisninga til en formalistisk og fantasiløs undervisningsmetode.
Motpolen – læreren som til stadighet er på jakt etter ideer i faget, som har en genuin interesse
for faget også utafor skolestua – underviser med entusiasme og på en prosessorientert måte
der undervisninga er relativt åpen. En tredje type – som er opptatt av anvendelse av faget,
nytteverdien – gjennomfører undervisninga på en instrumentell og mekanisk måte med så lite
variasjon som mulig. Dette er naturligvis tre stereotypier, men de rommer litt mer enn andre
stereotypier som på en mer folkelig måte omtales som ”gestapisten”, ”barnehagetanta”,
”professoren” eller ”den myke mann”. Det ligger naturligvis i kortene at entusiasten er den
foretrukne lærertypen. Men hvorvidt denne typen lykkes best, er noe mer usikkert. Mange
elever lykkes faktisk best når undervisninga er velkjent og uten overraskelser. Og mange
310
Det er fra og med høsten 2005 innført minstekrav – karakteren 3 i norsk og matematikk – for å få lov til å
studere til allmennlærer.
311
Thompson 82
84