30.07.2013 Views

Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

det operasjonelle. Vi kunne kalle <strong>den</strong> intuitiv eller kvalifisert gjetting. Meto<strong>den</strong> er effektiv<br />

under utvikling av en idé, for eksempel et teorem.<br />

<strong>Matematikk</strong> kan se ut som et enkelt fagområde der alt følger logisk <strong>på</strong> hverandre, og der man<br />

ikke egentlig skal være kreativ, men bare benytte et utvetydig regelverk. Likevel fins det i alle<br />

fall én egenskap ved faget som oppfattes som vanskelig, og der veldig mange<br />

matematikkelever faller av: 214 En matematisk prosess – som for så vidt kan være rimelig grei<br />

å forstå – kan i neste øyeblikk opptre som et matematisk objekt. Og derved utvider <strong>den</strong> i<br />

utgangspunktet begrensa teorien omkring en prosess seg til helt andre dimensjoner.<br />

Jeg har tidligere sagt at matematikken i seg sjøl er et rimelig enkelt emne fordi det er så logisk<br />

stringent og alltid følger de samme reglene. Med eksempler fra matematikere opp gjennom<br />

ti<strong>den</strong>e kan en hevde at matematikk er barnslig enkelt, om en viser til sjuårige Gauss, 16åringen<br />

Pascal eller 23-åringen Galois. Likevel er <strong>den</strong> matematiske læringen altså<br />

forbløffende kompleks. 215 Dette dokumenteres lett av resultatene i skolematematikken:<br />

Forskjellen mellom prestasjonene i dette faget er – så langt jeg klarer å bedømme det – større<br />

enn forskjellene i mange andre fag. Og noe av årsaka kan være forholdet vi så <strong>på</strong> ovafor: At<br />

en prosess blir brukt som et objekt.<br />

I forslaget til <strong>den</strong> nye læreplanen 216 for norskfaget i grunnskolen og i <strong>den</strong> videregående skolen<br />

står følgende: ”Regneferdigheten og språkkompetansen har mye felles når det gjelder<br />

begrepsutvikling, logisk resonnement og problemløsning, og når det gjelder forståelse for<br />

form, system og komposisjon. Dermed har også grunnleggende regneferdigheter en indirekte<br />

betydning for utvikling av norskfaglig kompetanse.” 217 I vår tid har fokus vært satt så til de<br />

grader <strong>på</strong> realfag og matematikk i skolen at et slikt klart politisk standpunkt måtte komme –<br />

også i morsmålsfaget. Men er det riktig? I hvilken grad har matematikk- og<br />

naturfagkompetansen grensesprengende egenskaper? Rapporten om PISA 2003 218 har noe av<br />

de samme synspunktene: ”God leseforståelse, forståelse av kvantitativ informasjon og<br />

resonnementer, analytisk resonneringsevne og grunnleggende kompetanse i naturfag danner<br />

en viktig basis for å tilegne seg kunnskaper og for å kunne bruke disse i konkrete<br />

214<br />

Niss 03, side 355<br />

215<br />

Niss 03, side 350.<br />

216<br />

Kunnskapsløftet 2005 – gjennomføres fra skoleåret 2005/06<br />

217<br />

Utdanningsdirektoratet 04, side 92<br />

218<br />

Kjærnsli 04<br />

57

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!