Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

More documents

Recommendations

Info

Lydighet Lydigheten er et poeng i faget matematikk: Utdanning i faget er oppdragelse til lydighet. Alle oppgaver har løsninger, de har vært løst før, og det fins bare ett fasitsvar. Dette står i sterk motsetning til humanistiske fag. For det første har ikke skolen, læreboka, lærer noe fasitsvar. Og ofte er vegen til svaret viktigst, det gode resonnementet. Skolematematikken er helt og holdent motsatt: Lærer og læreboka har løst oppgavene før og har ett rett svar. Jeg skal ikke påstå at dette har dyptgripende konsekvenser for realfag kontra de andre faga, men eksistensielt sett bør det ha konsekvenser. Kanskje gode matematikkelever er mer lydige enn andre som en konsekvens av dette fenomenet. 457 Undersøkelsen viser dessuten at de med over gjennomsnittlige matematikkferdigheter er minst i opposisjon. 458 Ambisjoner 459 Vi har sett at kjønn har betydning for matematikkresultatene, og en mer omfattende undersøkelse av sammenhengen mellom kjønn og matematikk viser at guttene skårer både best og dårligst. 460 Den elevgruppa i norske skoler som utmerker seg i matematikk, den beste prosenten i PISA 2003, har mye til felles: Det er en overvekt av gutter og de har vokst opp i en kjernefamilie uten skilsmisse. 461 Mor og far er utearbeidende, i stor grad heltidsansatt. 462 Korrelasjonen er størst i forholdet til mor. Mange av resultatene knytter mors rolle sterkest til barnets skoleresultater. Men det bør være klart at foreldre som ikke er skilt, korrelerer positivt. 463 Utdanningsnivået hos foreldra er spesielt interessant, og kanskje overraskende. 464 457 Matematikk på høgere nivå, spesielt som forskningsfelt er naturligvis ikke et fag med fasitsvar… 458 Men undersøkelsen har altså bare ett spørsmål i den anledning, så konklusjonen er trukket på litt vaklende grunnlag. 459 Watterson 91 – Bind 7, side 119 460 PISA 2003 – Elevspørreskjema (Se vedlegg): Del A, Spørsmål 3 461 PISA 2003 – Elevspørreskjema (Se vedlegg): Del B, Spørsmål 4 462 PISA 2003 – Elevspørreskjema (Se vedlegg): Del B, Spørsmål 5 463 I elevgruppene med lavest skår på matematikktesten, mangler en del svar omkring foreldras yrker. 152
Vi ser at korrelasjonen mellom utdanning og høgt presterende barn slår ut når foreldra – og i aller størst grad far – har høgskole/universitetsutdanning av middels varighet, 3-4 år. Foreldre med lengst utdanning får barn som presterer bra, men ikke nødvendigvis meget bra, slik som foreldre med middels utdanningslengde. Når det gjelder generelt lav utdanning, ser vi at mors utdanningsnivå korrelerer sterkest. Mors og fars yrker har for dem som presterer best, et tradisjonelt preg, omsorgsyrker er høgt representert. Sosialt sett er det altså snakk om suksess der foreldra har tatt en kort høgskole- eller universitetsutdanning. Dette kan ha som effekt at det forventes mer av barna, kanskje det naturlig ligger ambisjoner på vegne av barna som er høgere enn i familier der foreldra har tatt embetseksamen: I slike familier er man kanskje mer tilferds med sosial status, noe som gjenspeiler seg hos barna. Norsk skole har vært opptatt av å bedre motivasjonen hos elever – mange vil si at de fleste debatter om innholdet i skolen egentlig har dreid seg om dette. Et problem har vært at elevenes indre motivasjon har vært svak, og dette har vært forklart med stor arbeidsledighet, med at utdanning ikke har lønt seg og med at skolekunnskaper ikke har relasjon til det såkalt virkelige liv. Derfor har skolen søkt å styrke den ytre motivasjonen. Debatten om prosjektundervisning 465 , uteskolen 466 og tavla 467 har i bunn og grunn dreid seg om denne manglende ytre motivasjonen i norsk skole. Det ser ut til at de elevene vi har studert, de som lykkes aller best i matematikk, har en god indre motivasjon og lite behov for noe annet for å lære. De er konservative i forhold til nye medier, de utfører arbeidet slik skolen ønsker det av dem og de har et meget positivt forhold til den type undervisning som tradisjonelt drives i skolen – og til lærernes metoder. Dette understrekes igjen av didaktikken som benyttes på såkalte eliteskoler i andre land: Tradisjonell, ja til dels meget tradisjonell undervisning. Kulturkonservatisme Vi har tidligere sett på innvirkning fra barnehage. 468 PISA kan ikke gi oss videre svar, som det går fram av tabellen. Hjemmene er ikke nødvendigvis luksushjem, men er velutstyrt. 469 Barna har tilgang på datamaskin og internett i litt større grad enn andre barn som skårer 464 PISA 2003 – Elevspørreskjema (Se vedlegg): Del B, Spørsmål 12 465 Reform 94 466 Limstrand 04, Tiller 03 467 En pedagog tilbød 1000 kroner for hver tavle som blei kasta ut av et klasserom i kjølvannet av R94. 468 PISA 2003 – Elevspørreskjema (Se vedlegg): Del B, Spørsmål 20 469 PISA 2003 – Elevspørreskjema (Se vedlegg): Del B, Spørsmål 17 153
Page 1 and 2:
Skoleelever, matematikk og den hell
Page 3 and 4:
Sammendrag Denne teksten var opprin
Page 5 and 6:
Kanskje vi må tilbake til bare tav
Page 7 and 8:
Hvordan jeg blev så flink Om kunns
Page 9 and 10:
Erasmus’ bror er den kloke odelsg
Page 11 and 12:
Norsk skoledebatt - en parodi? Om s
Page 13 and 14:
videregående skole fra 1994, den s
Page 15 and 16:
Testing… Presentasjon av TIMSS, p
Page 17 and 18:
I TIMSS 2003 ble bare de to første
Page 19 and 20:
Matematisk kompetanse: Evne til å
Page 21 and 22:
Forutsetninger og generelle resulta
Page 23 and 24:
fra en norsk elev 49 som nylig har
Page 25 and 26:
ønske om å ta konsekvensene av de
Page 27 and 28:
Holdninger 73 Det er naturligvis va
Page 29 and 30:
har ingen sammenheng med skoleprest
Page 31 and 32:
land fungerer metodene som gode og
Page 33 and 34:
Det blir generelt sett stilt lite k
Page 35 and 36:
ikke absolutte. Og relativt sett ka
Page 37 and 38:
Bakgrunnsmateriale Historier Gode,
Page 39 and 40:
Blaise Pascal 134 var født i 1623
Page 41 and 42:
eviste i ettertid at de fleste stem
Page 43 and 44:
David Kunszenti-Kovacs 157 (1984 -
Page 45 and 46:
Begavete studenter Om begavete stud
Page 47 and 48:
• Og undervisning som griper tak
Page 49 and 50:
En psykologisk undersøkelse 182 fr
Page 51 and 52:
arbeide videre med matematikk oppga
Page 53 and 54:
olympiadens ultimate slagord: Det v
Page 55 and 56:
metoder som ikke er så ulike: Fors
Page 57 and 58:
det operasjonelle. Vi kunne kalle d
Page 59 and 60:
TIMSS og videostudier av undervisni
Page 61 and 62:
En undervisningstime i Japan er næ
Page 63 and 64:
ulike problemtyper og formulere ell
Page 65 and 66:
Hva er egentlig realfaglig kompetan
Page 67 and 68:
studenter, til og med i realfaglige
Page 69 and 70:
debatten er forholdet mellom viten
Page 71 and 72:
metafysikk - og matematikk. Derved
Page 73 and 74:
verket er aha-opplevelsen der det h
Page 75 and 76:
utfyller bildet: Spørsmålet om an
Page 77 and 78:
Bakgrunnsfaktorer Om bakgrunnsfakto
Page 79 and 80:
Det fins et godt eksempel på matem
Page 81 and 82:
substans” som den kvinnelige. Og
Page 83 and 84:
lærertetthet og lærertyper og und
Page 85 and 86:
elever foretrekker oppskriftsunderv
Page 87 and 88:
matematikkoppgaver på et visst niv
Page 89 and 90:
statikk. Fra Sveits kjenner vi Bern
Page 91 and 92:
være, gjør at viktige synspunkter
Page 93 and 94:
synspunktet. Men de som har villet
Page 95 and 96:
ombastiske slutninger. Men det kan
Page 97 and 98:
Et annet aspekt ved matematikkfaget
Page 99 and 100:
av at motivasjon gjennom blant anne
Page 101 and 102: mye som tyder på at naturfagene re
Page 103 and 104: Suksess 381 Etter denne lange - og
Page 105 and 106: Tabell 3: TIMSS 2003 - Hjemmet Alle
Page 107 and 108: de bruker mer tid på å forklare s
Page 109 and 110: Tabell 4: TIMSS 2003 - Lekser Lekse
Page 111 and 112: A n t a l l 700 600 500 400 300 200
Page 113 and 114: mor og far har høgskole/universite
Page 115 and 116: arbeider med matematikk, kontroller
Page 117 and 118: standardavvik over snittet. De høg
Page 119 and 120: Vi ser dessuten at det er overvekt
Page 121 and 122: Blant utvalget var det påfallende
Page 123 and 124: Funnene er tilsvarende for far: P r
Page 125 and 126: P r o s e n t 35,0 30,0 25,0 20,0 1
Page 127 and 128: datamaskin til å gjøre skolearbei
Page 129 and 130: Ser vi igjen på snittet, ligger el
Page 131 and 132: Vi ser 423 - som vi har nevnt tidli
Page 133 and 134: Den spesielle grunnskolen velges ik
Page 135 and 136: Tendensene er ikke så klare i forb
Page 137 and 138: Igjen ser vi en grei sammenheng, og
Page 139 and 140: søvne (31,6 %). 90,0 % pugger en d
Page 141 and 142: Den sosiale sida, i alle fall i for
Page 143 and 144: sine meninger 433 , der svaralterna
Page 145 and 146: • Forandring og sammenheng: Matem
Page 147 and 148: Ei oppsummering 448 Vi skal nå for
Page 149 and 150: virksomhetsområder.” 453 Og det
Page 151: undersøkelsen. De har planer om la
Page 155 and 156: en klar egenverdi blant dem som lyk
Page 157 and 158: Det er vanskelig å se noe opprør
Page 159 and 160: Jeg skal ikke strekke resultatene f
Page 161 and 162: • Undersøkelsene sier ikke noe o
Page 163 and 164: Et felles løft for realfagene Løs
Page 165 and 166: Epilog Likevel, ei optimistisk slut
Page 167 and 168: [Brousseau 97] G. Brousseau: Theory
Page 169 and 170: [Hoel 31] Sigurd Hoel: Veien til ve
Page 171 and 172: [Morgenbladet 06] Pengene snakker (
Page 173: [Turnbull Server: Galois] http://ww
show all

Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?