Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Den samme PISA-undersøkelsen 236 har målt resultatene i 147 norske skoler, og utfra
hjemmebakgrunn, språklige forhold og kjønn har undersøkelsen beregna forventa resultater på
hver enkelt skole. Avvikene mellom resultat og forventa resultat er store, gjennomsnittlig 3,6
%. Utslagene er fra 25 % høyere forventa skåre enn faktisk skåre til 12 % lavere forventa
skåre enn faktisk skår. 237 Jeg har ikke studert hva som faktisk har skjedd på de ulike skolene,
men tallene sier egentlig at noe må ha skjedd. Noe dramatisk når avvikene kan være så store.
Og det underlige i denne sammenhengen blir at undersøkelsen sier at det som skjer på skolen,
har liten betydning i forhold til det som skjer hjemme, eller det som har skjedd i tida før
skolegangen tok til. 238 Den tredje muligheten er at konklusjonen i PISA-undersøkelsen er gal,
og at det er positivt umulig utfra eksisterende data å beregne noen forventa skår på en enkelt
skole…
Vi har nå sett på ulike teorier om matematikalitet og på undersøkelser som prøver å fange
fenomenet. Og mye av det vi har sett på, spriker, eller poengterer at det er flere veger til
målet. Før vi skal gå løs på bakgrunnsfaktorer som er med på å forme den enkelte elev, er det
viktig å se på noen mer eksistensielle sider ved matematikkompetanse i forhold til annen
kompetanse. Står ulike kompetanser i strid med hverandre? Hva er spesifikt realfaglig? Og er
den spesiell og annerledes enn annen kompetanse?
236 Turmo 04
237 Prosentsatsen er nok mye høgere. De siterte baserer seg på absolutte tall, og derved skulle det for eksempel
kunne være mulig å skåre 0 på besvarelsene. Det er det neppe, slik at det absolutte nullpunkt nok burde legges
på laveste eksisterende skår.
238 Slike dramatiske utslag burde egentlig framkalle aksjoner: Kunne vi forstå hvorfor skolene til de grader
fungerer annerledes enn vi med rimelighet kan vente at de skal fungere, kunne vi lært noe som kunne fått oss
til å revolusjonere undervisninga i norsk skole.
64