Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

videregående skole fra 1994, den siste reformen før det såkalte ”kunnskapsløftet” i 2006. L97
er den tilsvarende reformen for grunnskolen.
Jeg ser at denne undersøkelsen lett kan føre til sprengning av allerede åpne dører. Jeg ser at
jeg lett kan ende opp med sjølsagte svar og plattheter. Forsommeren 2005 har en
doktoravhandling 30 fått overraskende stor oppmerksomhet i norske media. Den konkluderte
først og fremst slik: Kjøtt som presenteres i butikkene på en slik måte at forbrukeren ser at
dette kjøttet må ha sittet på et dyr, selger dårligere enn kjøtt der det er umulig å se denne
sammenhengen. Uten å ironisere over et arbeid jeg ikke kjenner, illustrerer poenget godt et
dilemma jeg ser ved starten av mitt arbeid: Fremmedgjøring er et begrep moderne mennesker
er godt kjent med. Reifikasjon blei definert av Karl Marx, og det beskrev en viktig side ved
vårt forhold til arbeid. Og begrepet karakteriserer dessuten et moderne, urbant liv, slik at for
eksempel mat-kretsløpet er usynlig i vårt samfunn. Og det er nettopp det denne
doktorgradsavhandlinga viser: At Marx har rett. Jeg ønsker ikke å ende med slike banaliteter,
men jeg veit at jeg risikerer nettopp det. Jeg vil for eksempel sannsynligvis kunne finne ut at
flinke foreldre får flinke barn. Og at et sosialt og intellektuelt hjem stimulerer barna best.
For å unngå platthetene regner jeg med at jeg må tøye strikken litt lengre enn til bare å lese
harde data og målbare sammenhenger.
For å si det enda sterkere: Jeg er nødt til å antyde sammenhenger som kan synes vidløftige,
hvis dette arbeidet i det hele tatt skal ha noen mening. Først og fremst for meg sjøl, men også
for en eventuell leser.
Disse standpunktene springer ut av min bakgrunn: Både interessen for emnet og behandlinga
vil måtte bære preg av den skoleringa, de studiene og det arbeidet jeg har vært gjennom. Jeg
har både en realfaglig og en humanistisk bakgrunn, og jeg tok hovedfag i nordisk litteratur på
ei tid da positivismen sto lavt i kurs blant studenter. Den fagkritiske holdningen som prega
store deler av studietida vår, var viktig, og er stadig en viktig del av det å være intellektuell i
dag, for min generasjon og for det å kunne jobbe i skoleverket. Derfor er det ulogisk å ta et
reint positivistisk standpunkt til forskning på elevundersøkelser og på menneskelig atferd. Jeg
kommer derfor til å favne over et ganske breitt felt av mulige forutsetninger for å lykkes i
30 Kubberød 05
13