Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Forutsetninger og generelle resultater
Spørreskjemaenes skjulte agenda, om kritikken av TIMSS og PISA, om ideologianalyse og
hva TIMSS og PISA ikke måler. Om det matematematikkfaglige og om hva undersøkelsene
positivt har funnet. Om lydighet som en dyd i faget. Og hva forteller PISA og TIMSS om
norske familier, norske elever, norsk skole og norske lærere? Kjønn, leseferdigheter,
holdninger, lekser, hjemmemiljø, læringsmetoder, skolene. Om objektive mangler på funn, om
måling av endringer over tid og om objektivitet som problem.
42
Spørreskjemaene i TIMSS eller PISA er ikke designet for den undersøkelsen jeg er i ferd med
å gjøre. Men det ligger likevel muligheter til å finne svar på de spørsmåla jeg stiller fordi
undersøkelsene måler dyktighet i faget matematikk og en del bakgrunnsfaktorer som familie,
holdninger, undervisningssituasjon og skoleforhold. Men vi trenger først å orientere oss i hva
spørreundersøkelsene på forhand har bestemt seg for at skal ha betydning, hvilken ideologi
som ligger bak. Begge undersøkelsene er – når det gjelder spørreskjema – såpass like at jeg
tar dem under ett.
PISA- og TIMSS-undersøkelsene har møtt en del motstand av ideologisk karakter. Særlig er
de kritisert for å gi et skeivt bilde av elevenes kunnskapsnivå. Undersøkelsene forsvarer seg
delvis ved å hevde at kritikken tar feil og står fast ved at undersøkelsene gir et bredt og godt
bilde av kunnskapsnivå i basale fag – naturfag, lesning og matematikk – med klar
overføringsverdi til andre fag. 43 Og undersøkelsene forsvarer seg ved å vise til at de bare
måler det de hevder å måle. Likevel er det i utgangspunktet gjort en del valg, og alle disse
valga har en ideologisk karakter, uansett hvor gode begrunnelser som ligger bak.
42 Watterson 91 – Bind 2, side 122
43 Kjærnsli 04, side 253
21