Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

More documents

Recommendations

Info

Naturligvis ligger det metodiske valg bak hvilke spørsmål som stilles, og det ligger drøftinger mellom deltakerlandene om hvilke felles formuleringer som er fruktbare. Men det ligger også ideologiske valg: Man vil faktisk ikke ha svar på hvilke livsynsmessige forhold som ligger til grunn hos elever og lærere 50 , ikke hvilke politiske partier som korrelerer med hvilke kunnskaper eller om spesielle psykologiske forhold som påvirker innlæringa. Og da er det naturligvis maktpåliggende å spørre hvor stor feilkilde det ligger i det man ikke har kartlagt. Når det er sagt, er det likevel et faktum at PISA- 51 og TIMSS-undersøkelsene 52 har undersøkt norsk matematikk-hverdag på bredt grunnlag. Og trass i en del kritikk av mer overordna forhold – hvorvidt realfagskunnskaper er løsninger på alle problem, om denne type målinger forteller oss noe viktig om norsk skolehverdag som sådan og om de forteller noe om norske elevers intellektuelle ferdigheter på andre felt, for eksempel når det gjelder sosiale ferdigheter eller muntlige egenskaper, så har ingen trukket det faglig holdbare i tvil: Konklusjonene i undersøkelsene er basert på grundig dokumenterte forhold. Blant annet slår undersøkelsene fast 53 at PISA måler det samme 54 som de overordna målene vi finner i L97 55 . Dette er viktige forutsetninger for undersøkelsene. Jeg skal ikke gjøre så stort nummer ut av dette, men jeg har et synspunkt – som kanskje kan virke noe problematisk – at det spiller mindre rolle hva slags matematikkunnskaper man har, bare man behersker spillereglene. Dette synspunktet baserer seg på erfaringene mine som lærer og som elev og student med matematikk som en viktig interesse gjennom et langt liv: Behersker du spillereglene, er det den forutsetningen du trenger for å kunne bruke redskapet. Og det er de eneste forutsetningene som gjelder for å prestere på et høgt nivå. Men altså: PISA måler det skolen vil bli målt i. Våre 2005 gikk høringsfristen ut for nye læreplaner for grunn- og videregående skoler i Norge. Ministeren 56 markedsførte de nye læreplanene under slagord som ”kunnskapsløftet” 57 og ”kultur for læring”, og bakgrunnen for både slagordene og arbeidet med nye planer er både et ønske om å markere dagens regjering i motsetning til den som sto bak R94 og L97 58 og et 50 Lærerspørreskjema fins bare i TIMSS, ikke i PISA 51 Lie 01 og Kjærnsli 04 52 Grønmo 04 53 Lie 01, side 58 54 Kjærnsli 04, side 47 55 L97 er en populær forkortelse for gjeldende læreplan for grunnskolen fra 1997: Grunnskolens versjon av R94, som er den tilsvarende for videregående skole, Reform 94 – reformen fra 1994 56 Kristin Clemet 57 www.kunnskapsloeftet.no 58 Bak disse reformene sto politikeren Gudmund Hernes og hans parti, Det norske arbeiderpartiet. 24
ønske om å ta konsekvensene av de relativt dårlige norske resultatene i PISA- og TIMSSundersøkelsene. Trass i visse pedagogiske konflikter innafor skolematematikken – den formaliserte ”nye matematikken” på 1960-tallet og vekt på anvendt matematikk kontra matematikk for matematikkens egen skyld – er vel konklusjonen at det spiller liten rolle for elever som lykkes i matematikk hvordan fagplanen ser ut, som jeg har hevda tidligere. Undersøkelsene har en del interessante konklusjoner når det gjelder norske forhold. Jeg velger å konsentrere meg om PISA-resultatene, det er ingen spesiell grunn til å repetere tilsvarende funn fra TIMSS. Og jeg bruker begge PISA-undersøkelsene når jeg presenterer de generelle resultatene: Den første stammer fra tida før L97 hadde fått satt seg, den siste kan speile forhold som kan knyttes til 90-tallsreformen. Generelt sett viser undersøkelsene at norske elever i matematikk i 2003 presterer omtrent som gjennomsnittet i OECD-landene, men betydelig svakere enn elever i de andre nordiske landene. Det har vært en liten tilbakegang fra 2000. I naturfag skårer norske elever betydelig lavere enn OECD-gjennomsnittet, og tilbakegangen fra 2000 har vært betydelig. Leseferdighetene ligger litt over snittet, men det har vært en liten tilbakegang: Denne skyldes hovedsakelig at norske gutter presterer dårligere i 2003 enn i 2000. 59 Kjønn Gutter skårer langt bedre enn jenter i matematikk 60 i PISA 2000 – kjønnsforskjellene er omtrent som gjennomsnittet for alle land i undersøkelsen – mens jenter er bedre i naturfag 61 i større grad enn gjennomsnittet. I de fleste land er det vanlig at gutter etter 3 år i videregående skole skårer bedre enn jenter i både matematikk og naturfag. 62 Kjønnsforskjellene var langt mindre i TIMSS-undersøkelsen fra samme tid. I undersøkelsene fra 2003 har bildet endra seg noe. Gutter gjør det bedre i matematikk enn jentene, men forskjellen er bare halvparten av det internasjonale gjennomsnittet. 63 Kjønnsforskjellene er altså små i internasjonal sammenheng, ”rundt 10 % av et standardavvik. Guttene gjør det signifikant bedre enn jentene, men forskjellene er langt mindre dramatiske enn de store forskjellene vi ser i jentenes favør for lesing. Den store oppmerksomheten rundt kjønnsforskjellene i matematikk kan derfor virke 59 Kjærnsli 04, side 243 – 244 60 Lie 01, side 171 61 ibid. side 172 62 ibid. side 173 63 Kjærnsli 04, side 76 25
Page 1 and 2: Skoleelever, matematikk og den hell
Page 3 and 4: Sammendrag Denne teksten var opprin
Page 5 and 6: Kanskje vi må tilbake til bare tav
Page 7 and 8: Hvordan jeg blev så flink Om kunns
Page 9 and 10: Erasmus’ bror er den kloke odelsg
Page 11 and 12: Norsk skoledebatt - en parodi? Om s
Page 13 and 14: videregående skole fra 1994, den s
Page 15 and 16: Testing… Presentasjon av TIMSS, p
Page 17 and 18: I TIMSS 2003 ble bare de to første
Page 19 and 20: Matematisk kompetanse: Evne til å
Page 21 and 22: Forutsetninger og generelle resulta
Page 23: fra en norsk elev 49 som nylig har
Page 27 and 28: Holdninger 73 Det er naturligvis va
Page 29 and 30: har ingen sammenheng med skoleprest
Page 31 and 32: land fungerer metodene som gode og
Page 33 and 34: Det blir generelt sett stilt lite k
Page 35 and 36: ikke absolutte. Og relativt sett ka
Page 37 and 38: Bakgrunnsmateriale Historier Gode,
Page 39 and 40: Blaise Pascal 134 var født i 1623
Page 41 and 42: eviste i ettertid at de fleste stem
Page 43 and 44: David Kunszenti-Kovacs 157 (1984 -
Page 45 and 46: Begavete studenter Om begavete stud
Page 47 and 48: • Og undervisning som griper tak
Page 49 and 50: En psykologisk undersøkelse 182 fr
Page 51 and 52: arbeide videre med matematikk oppga
Page 53 and 54: olympiadens ultimate slagord: Det v
Page 55 and 56: metoder som ikke er så ulike: Fors
Page 57 and 58: det operasjonelle. Vi kunne kalle d
Page 59 and 60: TIMSS og videostudier av undervisni
Page 61 and 62: En undervisningstime i Japan er næ
Page 63 and 64: ulike problemtyper og formulere ell
Page 65 and 66: Hva er egentlig realfaglig kompetan
Page 67 and 68: studenter, til og med i realfaglige
Page 69 and 70: debatten er forholdet mellom viten
Page 71 and 72: metafysikk - og matematikk. Derved
Page 73 and 74: verket er aha-opplevelsen der det h
Page 75 and 76:
utfyller bildet: Spørsmålet om an
Page 77 and 78:
Bakgrunnsfaktorer Om bakgrunnsfakto
Page 79 and 80:
Det fins et godt eksempel på matem
Page 81 and 82:
substans” som den kvinnelige. Og
Page 83 and 84:
lærertetthet og lærertyper og und
Page 85 and 86:
elever foretrekker oppskriftsunderv
Page 87 and 88:
matematikkoppgaver på et visst niv
Page 89 and 90:
statikk. Fra Sveits kjenner vi Bern
Page 91 and 92:
være, gjør at viktige synspunkter
Page 93 and 94:
synspunktet. Men de som har villet
Page 95 and 96:
ombastiske slutninger. Men det kan
Page 97 and 98:
Et annet aspekt ved matematikkfaget
Page 99 and 100:
av at motivasjon gjennom blant anne
Page 101 and 102:
mye som tyder på at naturfagene re
Page 103 and 104:
Suksess 381 Etter denne lange - og
Page 105 and 106:
Tabell 3: TIMSS 2003 - Hjemmet Alle
Page 107 and 108:
de bruker mer tid på å forklare s
Page 109 and 110:
Tabell 4: TIMSS 2003 - Lekser Lekse
Page 111 and 112:
A n t a l l 700 600 500 400 300 200
Page 113 and 114:
mor og far har høgskole/universite
Page 115 and 116:
arbeider med matematikk, kontroller
Page 117 and 118:
standardavvik over snittet. De høg
Page 119 and 120:
Vi ser dessuten at det er overvekt
Page 121 and 122:
Blant utvalget var det påfallende
Page 123 and 124:
Funnene er tilsvarende for far: P r
Page 125 and 126:
P r o s e n t 35,0 30,0 25,0 20,0 1
Page 127 and 128:
datamaskin til å gjøre skolearbei
Page 129 and 130:
Ser vi igjen på snittet, ligger el
Page 131 and 132:
Vi ser 423 - som vi har nevnt tidli
Page 133 and 134:
Den spesielle grunnskolen velges ik
Page 135 and 136:
Tendensene er ikke så klare i forb
Page 137 and 138:
Igjen ser vi en grei sammenheng, og
Page 139 and 140:
søvne (31,6 %). 90,0 % pugger en d
Page 141 and 142:
Den sosiale sida, i alle fall i for
Page 143 and 144:
sine meninger 433 , der svaralterna
Page 145 and 146:
• Forandring og sammenheng: Matem
Page 147 and 148:
Ei oppsummering 448 Vi skal nå for
Page 149 and 150:
virksomhetsområder.” 453 Og det
Page 151 and 152:
undersøkelsen. De har planer om la
Page 153 and 154:
Vi ser at korrelasjonen mellom utda
Page 155 and 156:
en klar egenverdi blant dem som lyk
Page 157 and 158:
Det er vanskelig å se noe opprør
Page 159 and 160:
Jeg skal ikke strekke resultatene f
Page 161 and 162:
• Undersøkelsene sier ikke noe o
Page 163 and 164:
Et felles løft for realfagene Løs
Page 165 and 166:
Epilog Likevel, ei optimistisk slut
Page 167 and 168:
[Brousseau 97] G. Brousseau: Theory
Page 169 and 170:
[Hoel 31] Sigurd Hoel: Veien til ve
Page 171 and 172:
[Morgenbladet 06] Pengene snakker (
Page 173:
[Turnbull Server: Galois] http://ww
show all

Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?