Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

More documents

Recommendations

Info

I mange debatter omkring skole har det vært sagt at de flinkeste har et problem med å få utnytta sine evner. I norsk skole har vi trøsta oss med at de som er så flinke, er også flinke til å greie seg godt, men vi har også hørt en del enkelteksempler på at elever med gode evner har underprestert for å klare å overleve i skolen: Både sosialt og i forhold til lærerne. Denne undersøkelsen viser at frykten for at de med best evner ikke skal få utnytta dem, er ubegrunna. På den annen side dreier undersøkelsen seg om elever som har fått tilbud om et akselerert opplegg. 185 Et kuriøst initiativ 186 fra en norsk 12-åring kan illustrere noe av dette: Til: Johan F. Aarnes, Leder Norsk Matematikkråd "Vår lærerinne i barneskolen i faktafag har alltid sagt at alt skal læres med lek og skal være gøy og ingenting skal pugges og at det sosiale er viktigst. Ingen skulle lære mer enn andre. Det har alltid vært lett å se at hun ikke har selv likt matematikk, naturfag etc. Hun har alltid sagt at disse fagene er tunge og vanskelige og sukket dypt. Disse timene har vært flittig brukt til andre fag som hun syntes var viktigere, som å lære seg å opptre som modell, å lære Beatles sanger, danseopplæring eller lignende ting. Mye av tiden har gått med til prosjekt, men alt skal være gøy. Resultatet var at vi diskuterte helt andre ting og mange vandret rundt i klasserommet og forstyrret andre. Vi som var mer rolige måtte passe på for å ikke bli stukket av blyanter, at noen reiv bort stolen, skubbet til meg, eller få stygge kommentarer fra andre. Det har vært helt forferdelig slitsomt og har vært et mareritt for meg. Resultatet er at jeg har gjort mest hjemme. Da vi hadde vanlig matematikk ble undervisningen stoppet etter kort tid når noen ville ha kosestund. Da skulle vi gå bak i klasserommet og sette oss i sofaen. Der snakket vi om popmusikk og snop etc. Jeg ikke er så flink til å med å være sosial med de andre og jeg liker ikke å sloss eller snakke stygt etc, men elsker å lese bøker og arbeide med datamaskin eller gå fjellturer. Når jeg da valgte å sitte å gjøre matematikk oppgaver fikk jeg alltid kjeft av læreren. Hun og de andre lærerne sa alltid at det sosiale var viktigst. Etter min mening er det de mest dominerende og mest aggressive som får utfolde seg på de andre elevenes bekostning. Ellers ble undervisningen i alle fag stoppet når noen også har helt utenomfaglige spørsmål vanligvis om popmusikk og kjendiser... og jeg fikk ikke lov til å 185 Vi må riktignok være klar over at akselererte tilbud ikke nødvendigvis er skreddersydde: Å hoppe over et trinn, lese pensum på universitetsnivå eller ta spesielle kurs i tillegg til vanlig skole, er ikke nødvendigvis god pedagogikk. 186 Dette blei en større mediesak i Norge i 2001 50
arbeide videre med matematikk oppgaver siden alle skulle følge med og ingen skulle komme lenger enn andre." 187 (Utdrag) Det kan høres svært elitistisk – og unorsk – ut å konsentrere seg bare om de begavete. Og mange av løsningene og forslagene til løsning – slik de er skissert ovafor – er umulige å gjennomføre i vårt land, eller i Nord-Europa. Én interessant konklusjon er likevel at arbeid med begavete elever godt kan gi oss erfaringer til arbeidet med gjennomsnittlige elever. Og omvendt. 188 187 Kluge 01 188 Saul 04 51
Page 1 and 2: Skoleelever, matematikk og den hell
Page 3 and 4: Sammendrag Denne teksten var opprin
Page 5 and 6: Kanskje vi må tilbake til bare tav
Page 7 and 8: Hvordan jeg blev så flink Om kunns
Page 9 and 10: Erasmus’ bror er den kloke odelsg
Page 11 and 12: Norsk skoledebatt - en parodi? Om s
Page 13 and 14: videregående skole fra 1994, den s
Page 15 and 16: Testing… Presentasjon av TIMSS, p
Page 17 and 18: I TIMSS 2003 ble bare de to første
Page 19 and 20: Matematisk kompetanse: Evne til å
Page 21 and 22: Forutsetninger og generelle resulta
Page 23 and 24: fra en norsk elev 49 som nylig har
Page 25 and 26: ønske om å ta konsekvensene av de
Page 27 and 28: Holdninger 73 Det er naturligvis va
Page 29 and 30: har ingen sammenheng med skoleprest
Page 31 and 32: land fungerer metodene som gode og
Page 33 and 34: Det blir generelt sett stilt lite k
Page 35 and 36: ikke absolutte. Og relativt sett ka
Page 37 and 38: Bakgrunnsmateriale Historier Gode,
Page 39 and 40: Blaise Pascal 134 var født i 1623
Page 41 and 42: eviste i ettertid at de fleste stem
Page 43 and 44: David Kunszenti-Kovacs 157 (1984 -
Page 45 and 46: Begavete studenter Om begavete stud
Page 47 and 48: • Og undervisning som griper tak
Page 49: En psykologisk undersøkelse 182 fr
Page 53 and 54: olympiadens ultimate slagord: Det v
Page 55 and 56: metoder som ikke er så ulike: Fors
Page 57 and 58: det operasjonelle. Vi kunne kalle d
Page 59 and 60: TIMSS og videostudier av undervisni
Page 61 and 62: En undervisningstime i Japan er næ
Page 63 and 64: ulike problemtyper og formulere ell
Page 65 and 66: Hva er egentlig realfaglig kompetan
Page 67 and 68: studenter, til og med i realfaglige
Page 69 and 70: debatten er forholdet mellom viten
Page 71 and 72: metafysikk - og matematikk. Derved
Page 73 and 74: verket er aha-opplevelsen der det h
Page 75 and 76: utfyller bildet: Spørsmålet om an
Page 77 and 78: Bakgrunnsfaktorer Om bakgrunnsfakto
Page 79 and 80: Det fins et godt eksempel på matem
Page 81 and 82: substans” som den kvinnelige. Og
Page 83 and 84: lærertetthet og lærertyper og und
Page 85 and 86: elever foretrekker oppskriftsunderv
Page 87 and 88: matematikkoppgaver på et visst niv
Page 89 and 90: statikk. Fra Sveits kjenner vi Bern
Page 91 and 92: være, gjør at viktige synspunkter
Page 93 and 94: synspunktet. Men de som har villet
Page 95 and 96: ombastiske slutninger. Men det kan
Page 97 and 98: Et annet aspekt ved matematikkfaget
Page 99 and 100: av at motivasjon gjennom blant anne
Page 101 and 102:
mye som tyder på at naturfagene re
Page 103 and 104:
Suksess 381 Etter denne lange - og
Page 105 and 106:
Tabell 3: TIMSS 2003 - Hjemmet Alle
Page 107 and 108:
de bruker mer tid på å forklare s
Page 109 and 110:
Tabell 4: TIMSS 2003 - Lekser Lekse
Page 111 and 112:
A n t a l l 700 600 500 400 300 200
Page 113 and 114:
mor og far har høgskole/universite
Page 115 and 116:
arbeider med matematikk, kontroller
Page 117 and 118:
standardavvik over snittet. De høg
Page 119 and 120:
Vi ser dessuten at det er overvekt
Page 121 and 122:
Blant utvalget var det påfallende
Page 123 and 124:
Funnene er tilsvarende for far: P r
Page 125 and 126:
P r o s e n t 35,0 30,0 25,0 20,0 1
Page 127 and 128:
datamaskin til å gjøre skolearbei
Page 129 and 130:
Ser vi igjen på snittet, ligger el
Page 131 and 132:
Vi ser 423 - som vi har nevnt tidli
Page 133 and 134:
Den spesielle grunnskolen velges ik
Page 135 and 136:
Tendensene er ikke så klare i forb
Page 137 and 138:
Igjen ser vi en grei sammenheng, og
Page 139 and 140:
søvne (31,6 %). 90,0 % pugger en d
Page 141 and 142:
Den sosiale sida, i alle fall i for
Page 143 and 144:
sine meninger 433 , der svaralterna
Page 145 and 146:
• Forandring og sammenheng: Matem
Page 147 and 148:
Ei oppsummering 448 Vi skal nå for
Page 149 and 150:
virksomhetsområder.” 453 Og det
Page 151 and 152:
undersøkelsen. De har planer om la
Page 153 and 154:
Vi ser at korrelasjonen mellom utda
Page 155 and 156:
en klar egenverdi blant dem som lyk
Page 157 and 158:
Det er vanskelig å se noe opprør
Page 159 and 160:
Jeg skal ikke strekke resultatene f
Page 161 and 162:
• Undersøkelsene sier ikke noe o
Page 163 and 164:
Et felles løft for realfagene Løs
Page 165 and 166:
Epilog Likevel, ei optimistisk slut
Page 167 and 168:
[Brousseau 97] G. Brousseau: Theory
Page 169 and 170:
[Hoel 31] Sigurd Hoel: Veien til ve
Page 171 and 172:
[Morgenbladet 06] Pengene snakker (
Page 173:
[Turnbull Server: Galois] http://ww
show all

Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?