Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

dem som aldri klarer å få gode karakterer, men som likevel har utbytte av å gå på skole.
Høyre blei fort partiet som forsvarte den tradisjonelle bruken av karakterer. Debatten har etter
hvert forlatt skolen og lever sitt eget liv i Stortinget og i mediene, og dreier seg i dag om fritt
skolevalg, offentlig vurdering av skoler og lærere, nasjonale prøver med vurdering av
kommuner opp mot hverandre og om konkurransens plass i skolen. Internasjonale
undersøkelser som PISA og TIMSS er også en del av debatten for og imot karakterer i skolen.
Men debatten er altså en politisk og partipolitisk debatt.
Innholdet i skolen diskuteres offentlig hver gang nye læreplaner skal innføres. Og til en viss
grad føres debatten i skolen, men det er faktisk ikke skolene som er sterkest som pådriver i
forhold til nye planer. Og med en viss rett kan man si at trass i flere dyptgripende reformer de
siste 30 åra, kjenner de fleste lærere seg i dag igjen i skolehverdagen slik den arta seg på
1970-tallet. De mest synlige endringene er utstyrsmessige, og ikke innholdsmessige eller
metodiske. Men debattene er synlige. Og viktige aktører i debattene er privatskolene.
Begrunnelsen for privatskoler i det hele tatt i Norge, er først og fremst kristendommen som
livssyn og de kristne skolene som reelle alternativer. At det i tillegg fins Steinerskoler og
Montessoriskoler, endrer ikke dette bildet: Steiner-pedagogikken har ingen utprega viktig
plass i Norge, og Montessoriskoler har vært stifta først og fremst som resultat av at den
offentlige skolen legges ned. 348 Kristne skoler, derimot, løser et problem for en omfattende
minoritet i landet: Store grupper tror på djevler og djevelutdrivelse. Store grupper leser
Bibelen bokstavelig og tror på skapelsesberetningen og at verden bare er 6000 år gammel. Og
store grupper ønsker at ungdom ikke skal lære om homofili, prevensjon eller seksualitet. Og
garantisten for at slike syn skal fortsette å eksistere og overleve kunnskapssamfunnet, er
Kristelig folkeparti. At de borgerlige partiene også støtter ideen om privatskoler, er en annen
sak. Og den har ikke nødvendigvis sammenheng med at andre partier ønsker et alternativt
innhold. 349
Innhold og pedagogisk praksis henger sammen, og en annen debatt som har versert i
offentligheten, er den såkalte nytteverdien av kunnskap. Debatten har også vært intern, men i
mange tilfelle har skolene ikke deltatt i denne debatten heller. Høgskoler har derimot markert
seg – samt industrien. I dette tilfellet vil det være vrient å plassere politiske hatter på
348 Dette er et synspunkt mange vil være uenige i. Jeg våger det likevel fordi denne såkalte alternative
pedagogikken bare har et skinn av å være et alternativ. Forskjellen til offentlig skole er egentlig ikke reell fordi
den offentlige skolen godt kan benytte tilsvarende metoder.
349 Sterke krefter ønska at det skal etableres skoler i Norge som har ett mål: Å tjene penger på undervisning.
92