Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Kanskje vi må tilbake til bare tavle og kritt? Vi ser mønster av en kulturkonservativ familie
der tradisjonelle medier har en langt breiere plass enn de moderne.
Interessa for matematikk, matematiske emner og matematikktimene er flatterende, for de
flinkeste. Alle har stor innsikt i sine egne evner til å løse matematikk; de mest begavete er for
eksempel ”helt sikre” på at de klarer å løse de oppgavene de får spørsmål om. Matematikken
har en klar egenverdi blant dem som lykkes. De trenger ikke argumenter som nytteverdi, det
ser ut som om det er en annen drivkraft bak resultatene. Til en viss grad ligger
tilfredsstillelsen i faget som egenverdi.
Norsk skole har alltid sett på konkurranse og individualisme som noe vi bør skjerme elevene
for, men de mest vellykka elevene har muligens behov for litt mer kniving seg imellom enn
det skolen gir dem. De har et sterkt konkurranseelement. Sosialt sett skiller de seg likevel ikke
ut fra andre: Vi finner ikke nerden, den rare som er utafor det sosiale livet i klassen og på
skolen blant dem som er best i matematikk. De beste er flinke til å følge skolens regler, og de
studerer med et alvor som skiller dem fra mange andre elever. Det er faktisk vanskelig å finne
negative egenskaper ved disse elevene.
Det er ikke enkelt å se noen opprørere blant elevene vi har interessert oss for. Det kan
muligens ha med den hovedinteressa vi er ute etter: Matematikk. Matematikere – muligens i
en noe større grad enn spesialister på andre fagområder – er ikke de som er mest synlig i den
offentlige debatt. Det går muligens an å si at man legger spesielt merke til det når realister
engasjerer seg i spesielle kontroversielle saker, i den offentlige debatt eller på områder som
ikke umiddelbart oppfattes som deres arbeidsfelt.
PISA – og TIMSS – har ikke undersøkt bakgrunnsfaktorer som beskriver mer generelle
holdninger innen samfunnsspørmål, politikk eller religion. Men studiene av familiene vårt
utvalg er sprunget ut av, gir oss altså et sterkt inntrykk av et spesielt verdisyn knytta til
konservative, borgerlige dyder. Bakgrunnen og interessene deres kan karakteriseres som
tradisjonelle, idealistiske og radikale.
En liten overraskelse ligger det i at disse konklusjonene er en slags mot strømmenkonklusjoner
i forhold til hvilken retning det norske samfunnet og den norske offentligheten
beveger seg i dag. De undersøkte elevene står i ideologisk motsetning til det moderne, det
5