Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

standardavvik over snittet. De høgestskårende i Norge er altså også meget gode i internasjonal
sammenheng. Men dermed er det ikke sagt at de er blant de absolutt beste. I Hongkong, Japan
og Belgia – 95-prosenten går høgest på skalaen (stor spredning og gode prestasjoner) – vil
vårt utvalg så vidt ligge blant de 5 % flinkeste elevene. 404
Det er faktisk underlig å se hvilken forskjell det er i topprestasjonene i Norge i disse to
målingene: De 30 beste norske 16-åringene i PISA er relativt gode internasjonalt mens de
tilsvarende 14-åringene i TIMSS er middelmådige relativt sett. Det fins også en annen
forskjell vi bør huske på: PISA måler allmenne matematikkunnskaper, TIMSS måler
kunnskapene i forhold til det skolen og læreplanene forventer at elevene skal ha lært. Derfor
skulle jo elevene egentlig skåre best i TIMSS-undersøkelsene, men slik er det ikke. Og dette
forsterker tendensen: De yngste elevene er ikke spesielt gode i matematikk i Norge, men det
bedrer seg noe med alderen.
Vi skal ikke studere de svakeste i PISA, men av hensyn til analysen har jeg tatt dem med for å
vise størrelsen på avvikene fra de beste 30 til gjennomsnittet. Ved å se på avstanden til de som
har prestert svært svakt, får vi et inntrykk av hva slags verdier vi har å gjøre med. Men
verdiene til de 30 svakeste skal ikke vurderes i seg sjøl.
Som i kapitlet om TIMSS er det slik at når jeg sammenlikninger de 30 beste med alle, er de
valgte 30 heller ikke her fjerna fra den totale undersøkelsen. Jeg kommer stadig til å omtale
dem i presens, undersøkelsen er to år gammel og elevene har i dag for lengst forlatt
grunnskolen. Der det ikke sies eksplisitt, er tallet i parentes gjennomsnittet for hele
tallmaterialet – 4064 elever – i PISA 2003.
Hva som er ”stort” avvik, kan naturligvis diskuteres. En følelse av størrelsen får vi i noen
tilfelle som sagt ved se på hvor de svakeste ligger. Men så enkelt er det naturligvis ikke. Det
går heller ikke an å sette noe fast tall for å definere ”stort”. Fordi hver av de 30 utgjør 3,3 %,
vil avvik på 6,7 % eller mindre utgjøre under 3 personer. Derfor vil avvik av denne størrelsen
være vanskelig å kalle et vesentlig avvik. På den annen side må det være rimelig å hevde at
prosenter i denne størrelsesordenen som går i samme retning gjennom større deler av et
konstrukt, må kunne tas til inntekt for at det er signifikante avvik.
404 Kjærnsli 03, side 55
117