Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

mathematics, and the teacher mediates the relationship between the two. In Germany, there is
mathematics as well, but the teacher owns the mathematics and parcels it out to the students
as he sees fit, giving facts and explanations at just the right time. In U. S. lessons, there are
the students and there is the teacher. I have trouble finding the mathematics; I just see
interactions between students and teachers.” 225
Undersøkelsen jeg refererer fra har et synspunkt som ønsker å sette skolen i USA i sentrum.
Bakgrunnen er ønsket om å sammenlikne for å leite etter og finne forbedringspotensiale.
Inntrykket mitt fra denne undersøkelsen er at skolehverdagen i USA kan likne den norske.
Synspunktene nedafor er henta fra denne videostudien: Et viktig poeng for undersøkelsen er at
det ikke er læreren og kompetansen hans eller hennes, men sjølve undervisninga som er den
kritiske faktoren. Videre hevder den at undervisning er en kulturell aktivitet og derved svært
forskjellig i ulike land. Alle kjente endringer i undervisning foregår på en overflatisk måte.
Sammenlikninga jeg refererer til, knytter seg til TIMSS 1995 der snittet for 8. klasse i hele
undersøkelsen var 511. Japan var høytpresterende med 605, Tyskland middels med 509 og
USA noe under med 500. Klasserommene i de tre landene var svært like, timene like lange,
men japanske klasser hadde ca. 37 elever, Tyskland og USA 25 i snitt. I Japan var læreren
minst aktiv: Studentene utvikler egne, avanserte prosedyrer for problemløsning og
problemløsninga var strukturert. I Tyskland eier læreren matematikken, som er avansert;
undervisninga fokuserer på teknikk, og utvikler avanserte metoder. I USA er det lite avansert
matematikk, læreren presenterer definisjoner og metoder som skal læres; elevene skal lære
termer og praktisere prosedyrer. I USA unngår man matematiske bevis i 8. klasse, i Japan er
53 % av matematikken bevisføring. I USA settes formlene fram som sannheter og
definisjoner, i Tyskland og Japan utvikles bevisene og metodene. Et hovedinntrykk er at
matematikken presenteres sammenhengende i Tyskland og Japan, fragmentarisk og
overflatisk i USA. Det fins også vesentlige forskjeller i hvor stor grad virksomheten i klassen
er styrt av elever eller av lærer: I Japan er 40 %, i Tyskland 19 % og i USA 9 % elevstyrt. I
USA er rundt halvparten av arbeidet reint rutinearbeid mens det i begge de to andre landene
nesten ikke er rutinearbeid.
225 Stigler 99, side 25 – 26
60