Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...
Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...
Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
metoder som ikke er så ulike: Forstå problemet; utvikle en plan; gjennomføre planen og se<br />
tilbake <strong>på</strong> det du har gjort 204 . Eller: Sett i gang; angrip; (re)vurder 205 . Eller sagt <strong>på</strong> enda en<br />
annen måte: Overbevis deg sjøl; overbevis en venn; overbevis en fiende 206 .<br />
Forskning har vist at begavelse innafor matematikk kan knyttes til en analytisk evne. 207<br />
Begavede stu<strong>den</strong>ter isolerer, vurderer og systematiserer de ulike elementene i en<br />
problemstilling. I tillegg til <strong>den</strong>ne analytiske tilnærmingsmåten absorberer de problemene <strong>på</strong><br />
en såkalt syntetisk måte: I tillegg til enkeltelementene ser man også sammenhenger og<br />
kompleksitet. Sann begavelse arbeider så raskt <strong>på</strong> sin analytisk-syntetiske måte at det faktisk<br />
kan være vanskelig å se og oppfatte hva som foregår. Evnen til å se generelle sammenhenger<br />
er <strong>på</strong>fallende i tillegg til evnen til å skifte fra <strong>den</strong> ene til <strong>den</strong> andre meto<strong>den</strong>. De mentale<br />
prosessene virker svært fleksible, og evnen til å ane at man er <strong>på</strong> rett spor, er godt utvikla.<br />
Vi kan ikke knytte begavelsen til noen overlegen eller noen høgere form for hukommelse.<br />
Men en matematisk hukommelse er sterkt selektiv og knytta til <strong>den</strong> generaliserte<br />
problemstillinga som studeres. En studie av ti begavede stu<strong>den</strong>ter 208 gir likevel langt mer<br />
varierende svar: Noen lærer best gjennom en verbal tilnærmelse, noen gjennom<br />
visualiseringer og noen svarer at det varierer med situasjonen og læringsstoffet. Noen lærer<br />
best gjennom individuelle studier, noen best av sosiale settinger, noen diskuterer stoffet best<br />
med seg sjøl og noen liker kombinasjoner av ulike metoder. Og noen begavede stu<strong>den</strong>ter<br />
synes det er hardt å tilpasse seg ukjente undervisningsmetoder sjøl om de faktisk klarer å<br />
tilpasse seg. Trass i at det fins grunnleggende likheter hos de vellykka matematikkstu<strong>den</strong>tene<br />
når det gjelder behandling av ei problemstilling, er behovene når det gjelder læringsmiljø<br />
svært forskjellige. Det er rimelig å trekke konklusjonen at det kan fins viktige mentale<br />
forskjeller og ingen fellesnevner hos personer som er ”født matematikere”. 209<br />
Den noe banale konklusjonen blir derved: Det fins ikke noe godt svar <strong>på</strong> hvordan <strong>den</strong><br />
matematiske hjernen arbeider. Det fins i stedet mange ulike metoder som kan beskrives<br />
enkeltvis. Likevel: Det kan se ut som om matematisk forståelse best beskrives som ei<br />
utvikling eller læreprosess i flere trinn, uansett hvilken enkeltmetode som benyttes <strong>på</strong> hvert<br />
204<br />
Polya 45, side xxxvi – xxxvii og side 5 – 23<br />
205<br />
Mason 82, side 18<br />
206<br />
ibid. side 20<br />
207<br />
Krutetskii 76, side 227 – 228<br />
208<br />
Dahl 04b<br />
209<br />
Hadamard 45, side 11<br />
55