30.07.2013 Views

Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>Matematikk</strong>ens natur er altså ikke <strong>den</strong> samme som naturfagenes. Den matematiske hjernen er<br />

ikke nødvendigvis hjernen til en biolog eller kjemiker. Men hva er <strong>den</strong>? Det fins ikke all<br />

ver<strong>den</strong>s studier av hvordan matematiske hjerner virker. 195 Klassikere – blant de få studiene<br />

som fins – er matematikerne Poincaré 196 og Hadamard 197 . Tidlig blei det hevda at det var to<br />

åpenbart ulike typer hjerner eller måter å bruke hjernene <strong>på</strong> hos de store matematikerne. Den<br />

ene meto<strong>den</strong> bygger <strong>på</strong> logikk: Når man leser verkene etter slike matematikere, får man<br />

inntrykk av at de har kommet til sine resultater med bitte små skritt som alle er fullstendige og<br />

som ikke har det minste hull i resonnementene. Den andre meto<strong>den</strong> styres av intuisjon som<br />

gjør raske, men noen ganger prekære erobringer, <strong>på</strong> kanten av det tillatte. 198 En norsk<br />

stormester i sjakk 199 sier noe liknende når han beskriver forskjellen mellom menneske og<br />

maskin i sjakkens ver<strong>den</strong>: ”De beste sjakkprogrammene spiller i dag jevnt med ver<strong>den</strong>s aller<br />

beste spillere. Mennesket er overlegent <strong>på</strong> intuisjon, mens maskinen er formidabel til å regne<br />

varianter. Likevel spiller de sjakk <strong>på</strong> omtrent samme nivå.” 200 Poincaré 201 peker <strong>på</strong><br />

Weierstrass 202 som eksempel <strong>på</strong> en analytisk, logisk metode mens motpolen Riemann 203<br />

brukte geometri som illustrasjon og hjelpemiddel. Konklusjonen hans blir blant annet at <strong>den</strong><br />

ene er ute av stand til å se i rommet, og <strong>den</strong> andre går trøtt av de lange utregningene. I en<br />

annen språkbruk er det vel rimelig å se <strong>på</strong> skillet mellom forståelse som en lang prosess med<br />

mange blindveier og bomskudd og de utrolige aha-opplevelsene som ser ut til å komme fra<br />

intet – men som i de fleste tilfelle også er resultater av prosesser, om enn ikke så bevisste som<br />

andre resonnementer. I mange tilfelle vil problemløserens evne til å generalisere, syntetisere<br />

og abstrahere være avgjørende. Og de som behersker disse teknikkene – alle tre – vil ha alle<br />

forutsetninger for å lykkes i faget. En egenskap som er mer vrien å beskrive eller fange inn i<br />

velkjente begreper, er kreativitet, evnen til å skape nytt <strong>på</strong> grunnlag av det kjente. Ahaopplevelsen<br />

er en slik kreativ virksomhet, men <strong>den</strong> kan naturligvis være langt mer bevisst og<br />

resultat av målbevisst arbeid enn <strong>den</strong> synes.<br />

Når en skal angripe et problem, skjer nok dette <strong>på</strong> ulike måter, avhengig av problemstilling og<br />

av problemløserens kunnskaper og fantasi. Pedagoger, matematikere, lærde foreslår gjerne<br />

195 Dreyfus 91, side 29<br />

196 Poincaré 13<br />

197 Hadamard 45<br />

198 Poincaré 13, side 212, 215 og 220<br />

199 Simen Agdestein (1967 – )<br />

200 Agdestein 05, side 39 - 40<br />

201 Jules Henri Poincaré (1854 – 1912)<br />

202 Karl Weierstrass (1815 – 1897)<br />

203 Bernhard Riemann (1826 – 1866)<br />

54

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!